- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femtende aargang. 1904 /
540

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Dr. Yngvar Nielsen: I de danske skuespilleres dage

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dr. Yngvar Nielsen.
havde seet paa en udenlandsreise, maa det nærmest have
været an der schönen, blauen Donau. Om jeg ikke tager
meget feil, maa denne Wienerreise have fundet sted henimod
1860. Jørgensen var der sammen med statssekretær Skjelde
rup og assessor Haakon Krogh, antagelig som deres gjest.
Det var den unge Lewinsky, som i de dage var den op
gaaende stjerne ved Burgteatret, og det förekommer mig, at Jør
gensen udtrykkelig nævnte ham og i ham erkjendte den store
kunstner. Seiv har jeg kun seet Lewinsky i hans modnere
og ældre dage. Men der er ved ham meget, som har mindet
mig om Jørgensen, saa det er let at forståa, at denne kan
have følt sig tiltrukken af Lewinsky.
Men fremfor alt var det den samtidige danske kunst,
der paavirkede og prægede Jørgensen. I Adam Øhlenschlæ
gers store helteroller var han fornemmelig hjemme, og nåar
han, med sin stolte skikkelse, fra scenen tolkede disse for
det norske publikum, da var det en mægtig gjenklang fra
den tradition, der i Kjøbenhavn, under digterens egne øine,
havde støbt de samme typer. «Haakon Jarl» var en af de
roller, der bedst af alle laa for ham. At have seet Jørgensen
i denne rolle, det er som at have kastet et blik ind i hele
den Øhlenschlægerske aand, fra de dage, da denne gjaldt
som normen baade i digtning og kunst. Med en saadan
kunstner som midtpunkt virkede Øhlenschlægers tragedier
i Kristiania imponerende, og Jørgensen var maaske den sidste,
som formaaede helt at spille en rolle i «Haakon Jarl»s stil.
Han troede paa denne digtnings sandhed. Han saa i den
idealet, og han kunde derfor tolke den og give dens skikkelser
et liv, der lod dem virke, som om de var sande.
Da Jørgensen kom til Norge, bragte han med sig derhen
som sine forbilleder den danske kunst fra tyveaarene. Denne
blev sikkerlig ogsaa gjennem hans hele lange teaterliv hans
egentlige norm, underbygningen i hans kunstneriske opfat
ning. I sine nye omgivelser har han neppe fundet den sti
mulus, der skulde til for at give ham adgang til en helt selv
stændig videre udvikling, og nåar jeg nu sammenstiller mine
minder om ham og de indtryk, som jeg senere modtog af dansk
kunst i Danmark, første gang i 1866, da Jørgensen allerede
var traadt af, staar det for mig, som om han havde tilhørt en
ældre retning end den, hvis repræsentanter jeg da saa for
mig i Kjøbenhavn paa det kongelige teaters scene.
540

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:21:14 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1904/0548.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free