- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Sekstende aargang. 1905 /
89

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knut Hamsun: Udi søden sommer

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

vedblev hun.
Da lo løven.
saa det hedder?
i haven.
—Jo det er mig. De er læge og forstaar det. Det er
nogen at slaa ihjæl.
haven at de havde fundet hinanden.
Udi søclen sommer.
Hun var fortabt i lægen og talte med ham om aftenen
farligt at ligge paa landet og blive kærnesund af luften og
havet. Og her er ingen at tale med. Her var ingen før
Løven Oxenstand gik forbi. Han syntes at lede efter
Det er bare i forretningssager. Vi assurerer folk. Hun
Giv mig dog Deres haand. Ikke? Blot et øjeblik?
Nej det tør jeg ikke. Gør fru Anderson det?
Godt, nu lægger jeg min haand i Deres som om jeg ind
vilger i noget. Men Gud, jeg gør det ikke, jeg indvilger ikke
i nogen ting, forstaa mig ret. Men kære hvad gør De?
Hun trak sin haand tilbage.
Men han havde kysset den forinden.
Hvor Deres haand var fin og varm ! sagde han.
Og fru Anderson gik forbi. Tændtes skinsygen i hende?
Hendes øjne glimted sælsomt til da hun saa de to. Fru
Anderson fortsatte stolt sin vej, men da løven Oxenstand
sad paa verandaen og begyndte at tale til hende, kom hun
ham imøde med usædvanlig iver. Og de blev siddende ien
lang febrilsk passiar, som om de begge vikle vise de to i
Fru Anderson frygted ikke mere for nogen regning.
Hun betalte i pensionen som om den lille gæld var ingen
ting, en drikkeskilling som faldt af fra de store assurance
præmier. Og etatsraaden kasted i mørke aftener store
buketter indad hendes vindu i første etage. Vistnok var hun
tjener penge som græs Lad mig se Deres ring.
naar hun vil, sagde fruen.
Doktoren lo og sagde:
Denne fru Anderson kan være sammen med Dem
De kom.
hun og blev sprutrød.
Men det er ikke Dem?
Jeg ved om en som kunde være lykkeligere, sagde
Og De skal være som en søster for mig, er det ikke
Men vi skal være rigtig gode venner, ikke sandt?
89

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:22:22 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1905/0097.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free