- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Sekstende aargang. 1905 /
92

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knut Hamsun: Udi søden sommer

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Knut Hamsun.
Nej, sagde pantelaaneren, det løber formeget op. De
har vist vanskeligheder nok med hvad De har faat.
Aldeles ikke. Der tar De fejl. Desuden dør min
onkel snart. Jeg har just faat brev, han dør med det aller
første.
Ja lad os haabe det! sagde Otto Mengel.
Men han vikle ikke hjælpe løven mere.
Og det blev pinlige dage for løven. Han havde bebudet
at ville assurere sig hos fru Anderson og kunde nu ikke
holde ord. Endelig en dag fik han et telegram om at onke
len var død, og Otto Mengel, grosserer, var straks parat med
pengene. Men mage til æventyrlige renter havde løven endnu
aldrig betalt. Og dog taug han til alt, for han havde seiv
skrevet sit telegram.
Saa er det en mørk nat at et af fru Andersons vinduer
aabner sig igen og en mand hopper ud. Den stakkars etats
raad Adami ligger deroppe paa sit udkig og kan se det hele,
men ingen, ingen anden ting företage sig. Men om morge
nen tog han generalkonsulen med og undersøgte sporene
nedenunder fruens vinduer.
Det er støvler med hæljærn, sagde etatsraaden. Sligt
noget som bønder bruger.
Næste nat lyste de paa alt det fodtøj, som var sat ud i
korridorerne til pudsning, de fandt et par støvler med hæl
jærn : det var ass uran ceagent Andersons støvler.
Aldrig havde de to gamle støvere været saa slagne af
forbauselse. Men begge var oprørte og vilde ikke taale det
mere. De gav i morgenens løb agenten nogle smaa hentyd
ninger, og de vilde heller ikke spare den letsindige frue for
en liden pinse!.
Der var folk udenfor Deres vinduer i nat, sagde
etatsraaden.
Ja, sagde generalkonsulen ogsaa, lige udenfor Deres
vinduer. 1 den dybe, mørke nat.
En undersætsig mand. Trediveaar. I mørke klæder.
Med hæljærn under støvlerne som bønder bruger.
Ud paa dagen var ikke fruen at finde nogen steder,
Og hun kom heller ikke til at ligge der mere.
Jeg tør ikke ligge der mere, sagde fruen.
Hvad siger I? svarte fruen, var det tyve?
Det er aparte spor, sagde generalkonsulen.
92

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:22:22 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1905/0100.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free