- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Sekstende aargang. 1905 /
466

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Halvdan Koht: Ernst Sars

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Halvdan Koht.
Mens P. A. Munch havde ment, at den foi Norge saa eiendomme
lige bebyggelse i adskilte gaarde, var et udslag af den friheds
elskende germanske aand, antog Sars tvertimod, at landsbyforfat
ningen, som ellers var den raadende blandt germanerne, var den
oprindelige og sedvanlige ordning, og at den norske gaardsbosæt
ning var en særnorsk udvikling med grund i de særskilte norske
naturforhold. Disse særskilte forhold sammen med de deraf føl
gende uligheder i økonomisk ordning og samfundsbygning var det,
som efterhvert havde skabt en selvstændig norsk nationalitet. Med
hensyn til germanernes förgrening i nationer afviste Sars bestemt
enhver systematiserende mekanik; det var ham naturligst at tænke
sig en organisk vekst, hvorved förgreningen i de videre og de
snævrere kredse gik jevnsides, germanerne kunde ikke først
have delt sig i nord- og sydgermaner, disse derefter kløvet sig op
i de enkelte nationer, hvoraf saa tilslut de mindre stammer havde
udsondret sig; men der maatte alt tidlig have været en mængde
mindre stammer, hvoraf saa igjen enkelte samlede sig i større
grupper eller nationer, og saaledes havde den fremadskridende
udvikling paa én gang været samlende og differentierende.
Den norske nations gjennembrud fandtSars i den yngre jern
alder, vikingtiden. Han sluttede sig fuldstændig til den store
danske kjætter E. Jessens opposition mod at henføre den ældste
bevarede litteratur, eddadigtene, til en tidlig guldålder» i det ste
og 6te aarhundrede; de maatte naturligst høre til det 9de og 10de
aarhundredes gjæringsperiode, da irske og engelske kulturstrømnin
ger lededes over til de norske kyster, og kristne forestillinger blan
dedes med norrøne overleveringer. Meget gammelt faldt sammen
i denne tid; gudetroen tabte sin hellige ærværdighed, det fredelige
jordbrug maatte vige i anseelse for krigens daad, og hersernes
religiøs-politiske magt over folket krydsedes af sjøkongernes fører
skab. Men meget nyt blev ogsaa skabt; vikingerne digtede en
storslagen mytologi, som skalderne udformede i sine kvad, billed
kunsten fik friske impulser fra de vesterlandske folk, og nye for
fatningselementer blev indført. Det var, kort sagt, ikke en aande
lig forfaldstid, saaledes som man før almindelig tænkte sig, men
meget mer en overordentlig fremgangs-, ja fremsprangstid; det var
det norske folks vaar, hvor de konflikter fødtes, som skulde drive
den senere udvikling.
466

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:22:22 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1905/0474.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free