- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syttende aargang. 1906 /
94

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Einar Maseng: Den tyske og den franske officer. I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Einar Maseng.
trollen. Officerskorpset danner ingen kaste med traditioner,
som det gjælder at holde pure og rene. Og ingen vilde
finde sig i at blive vist tilbage af en regimentchef; der er
kjendes intet andet privilegium end guldets. De gridske
bourgeois fordrer, at deres sønner skal blive maalt med den
samme alen. Og da har man ingen anden end karakterens.
Man tager dem, hvis karaktersedler holder maal, og er glad
til. De puttes ind i en stor skole, hvor masseproduktionen
gaar for sig.
De franske gymnasier (lycéer) er indrettet som kaserner.
Man staar op og lægger sig ved trommehvirvler ; man læser
sine lekser under opsyn, man faar karakterer og straf sent
og tidlig; et par timers permission faar man sondag, hvis
ens forældre henter en, ellers ikke. Anstalten kaldes
aldrig andet end «la botte» (æsken). Lige fra disse gymna
sier gaar eleverne til St. Cyr, der er indrettet efter samme
monster. De er ikke andet end skolegutter, de kjender intet
til soldaterhaandverket.
De store offentlige skoler er statens kjælebarn. Dens
aarlige tilskud pr. elev er ved St. Gyr 1 791 fr., ved École
polytecnique» 2 467 fr. Eleverne er ordnede i kompanier
og bataljoner og er menige den hele tid (2 aar). Man snak
ker dem rundt med taktik, ballistik og topografi; men det
praktiske greb paa tingen, evnen til at behandle soldaterne
og vinde deres tillid kan man ikke give dem teoretisk. Det
bliver der heller ikke lagt vegt paa. Om eftermiddagen kan
man se dem sidde i læseværelserne og repetere sine lekser,
kontrolleret af ældre underofficerer. Hver uge er der eksa
men, daarlige karakterer medfører arrest.
I Tyskland, hvor dette hoandverk ligger folket i blodet,
er det ikke vanskeligt at finde trofaste arbeidere, villige til
hver i sin kreds at samarbeide med andre, folk, der for en
stor del seiv sorger for sin uddannelse. Der kan man ,give
frihed. Men for levebrødsaspiranterne vil saadant ikke nytte.
Her maa eksamensseddelens tommeskrue til. Principet bli
ver ved et kompliceret karaktersystem at drive ind i hjer
nerne en stor mængde kundskaber. Eddannelsen har faaet
en udpræget teoretisk karakter. Ved afgangen erholder ele
ven som ved alle franske militære skoler et testimo
nium, hvor der staar, at af x elever var han den yte. Man
faar paa denne maade strebere, lys der er begjærlige efter
94

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:22:57 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1906/0102.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free