- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syttende aargang. 1906 /
485

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. Collin: Henrik Ibsens fremtidsdrøm. II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Henrik Ibsens fremtidsdrøm.
denne dragning til en sterk enevoldsregjering, ligesom øn
sket om en sterk og endog brutal høireregjering i Norge,
laa dybt begrundet i hans natur. Han har jo senere udtalt
ordene «kultur og disciplin» som et løsen. Og han var jo
i mange maader seiv en disciplineret natur. Men samtidig
droges han til den mest yderliggaaende revolutionære radi
kalisme. Og han søgte seiv, som vi ser af et brev til Bran
des, en forsoning af disse to modsatte dragninger i den iagt
tagelse, at «under absolutismen trives aandsfriheden og tan
kefriheden bedst».
Ja, absolutismen fostrer nihilister og anarkister. Under
trykkelse og den mest yderliggaaende form af revolte hører
korrelativt sammen. Men det er ikke sikkert, at det netop
er den høieste form af aandsfrihed, som vokser frem af
despotiets jordbund.
Det merkelige faktum staar imidlertid fast, at vort lille
hverken absolutistiske eller revolutionære Norge har havt
den ære at fostre det nittende aarhundredes mest vidtgaa
ende anarkist, som tillige til sine tider kunde være den mest
stilfulde storborger. Jeg siger: aarhundredets mest vidt
gaaende anarkist! Thi Jæg merke til, at mens Ibsen i sit
ovenfor anførte brev til Georg Brandes gaar omtrent ligesaa
vidt som «lnternationale»s anarkister fra den samme tid
i at ville afskaffe stat og religion, saa gaar Henrik Ibsen
endnu et langt skridt videre: Han vil rokke ved selve de
matematiske axiomer, ja i grunden ved selve identitets
grundsætningen. «Hvem borger mig for, at 2 og 2 ikke er
5 paa Jupiter?»
Hvis 2 og 2 ikke er 4 overalt i verden, hvor der tænkes
1 form af disse tal, da kan heller ikke 2 være lig 2. Thi
hvis 2 er sig seiv lig, da maa to to’ere være fire. Hvis 2og
2 var 5, da vilde det andet 2 være ligt 3, altsaa uligt det
første 2.
Der var altsaa stunder, hvori Henrik Ibsen følte enhver
fastslaaet orden, enhver for alle tider og steder fastslaaet
sandhed som en utaalelig ufrihed, en art af autoritets-tvang.
I disse øieblikke var Ibsen logisk anarkist! Herved
tror jeg han har sat rekorden for det nittende aarhundredes
radikalisme.
Adskillige aar før brevet til Brändes blev skrevet, skal
Ibsen i utvungen diskussion med sine venner i Kristiania
485

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:22:57 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1906/0493.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free