- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Attende aargang. 1907 /
424

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hans E. Kinck: Giosué Carducci - II. Maremma

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hans E. Kinck.
gaaende katzenjammer. Han forsikrer os nok at hans hjærte
er dødt og begravet; men vi tror ham bedre, nåar han saa
lige efterpaa synger: «Men mine sener er endnu stærke: la
os drikke, la os drikke mer! La os drikke de døde til!» . . .
Det synes mig at der er mer ægte spleen hos Horats, nåar
han klager over «curae», som altid sætter sig op bag én paa
hesteryggen, og han har i grunden været mer grebet av
ligevægtsløse melankolikere, som i Augustus-tiden verdenssky
søgte ørken og ensomhed, end Carducci er det.
Hans hovedegenskab er og blir en rastløs, ja masende
handletrang, og en livs-appetit som i grunden aldrig slaar
klik. Og eftersom aarene gaar, og hans livsmod har faat
konkret stof under næverne, blir han en arbeids-træl, en av
de vældigste som kanske Italien har eiet, en lærd mand, ial
fald efter sit folks mening. En stuelærd mand i slobrok og
tøfler, med mysende forsker-øine over et fredeligt skrivebord,
det er det sedvanligste billede. Han kommer jo stadig i sine
digte ogsaa tilbage til dette om livet i hvileløst arbeide: . . .
«é un lavorare faticoso e pazzo, da pentirsene un giorno»
siger han ensteds om selve sit digterkald. Hans livsindhold
blir arbeide; og han seiv blir et sind uden fine porer, ikke
nuance-rig endog der hvor han er mest ægte, i natur-opfat
ningen. Han har da ogsaa skrevet et hyldnings-digt til træk
oksen (77 bove) og malt den hedenske arbeids-træl, som ingen
hviledag kender til det uudslitelige, hvis væsen er arbei
dets taalmod den sonette hvormed han (i samlingen Nuove
Poesie 1873) slog igennem 1 :
Jeg liker dig, fromme okse; mildt forstaar du
mig skænke kraft og fred, nåar sindet træt er,
ærværdig aa! som monument der staar du
og skuer over brede, fede sletter!
Hvor velnøidd nu der under aaget gaar du,
og tungt du traa’r og mandens arbeid letter:
Han kvikker dig, stikker; og som svar jo faar du
et taalsomt rykk kun i pupillens pletter.
1 Oversat visselig over et snes gange, bl. a. tre gange til latin, ja engang
til gammelgræsk.
424

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:23:42 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1907/0432.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free