- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Attende aargang. 1907 /
432

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hans E. Kinck: Giosué Carducci - III. Digtning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hans E. Kinck.
den poetiske beruselse kan tilsidst udslette alt skille: han
hader ikke engang længer arvefienden, paven, men henter
ham ud til livet: «... Luk op Vatikanet!» heder det. «Jeg
tar under armen denne gamle fange, som er fange av egen
drift. Du kommer: jeg tømmer et glas for friheden ! Borger
Mastai, du tømmer et glas!»
Denne natur-rus er hans livsanskuelses, hans vældige,
altomsluttende pant heis mes kærne og udspring, som han
siger i det nævnte digt: «Er det jeg som favner himlen?
Eller suger universet mig op i sig indenfra?» Fra Monte
Mario (i Odi barbare) har han ogsaa et forøvrigt nier be
hersket pantheistisk verdens-syn, over temaet: slægter gaar og
kommer, livet er evigt, uendeligt. Og saa sent som 1898 har
han en elegi fra Monte Spluga i Alperne, hvorfra han præ
diker denne sin livsfdosofi ud over sletten.
I denne natur-ekstase stikker der imidlertid ogsaa en liden
smule den stuelærde, som mysende kommer ud i solen og blir
yr. Han har seiv git et billede av sig her; i digtet Una rama
tlalloro (laurbærgren) i Rime Nuove staar han og ser fra
rlivoli ud over Latium’s himmelblaa koller, bøier sit hode
- fortæller han og fremsiger «Horats’s straalende sange».
Han er i naturhenrykkelse; men i naturhenrykkelse citerer
han Horats. Det er skolens dux paa landtur.
Jeg skal her selvfølgelig kun gaa ud fra at Ho ra ts er
kendt; han hører til historiens avstemplede varer, og det
som heder «historiens dom» er jo inappellabelt. Ingen digter
har vel de glose-kyndige og prosodi-lærde skrevet slike bog
stabler om; han er simpelthen ikke til at se længer for bare
literatur! han har det ganske som han ønsked det, denne
uerstattelige «vales» seer som han seiv erklærer sig at
være, fordi han magted sin livsopgave, at overflytte græsk
lyrik paa romersk jordbund. Historien var den store vers
smed huld, nu troner han ukrænkelig bag stablen i den evige
fred: odi profanum vulgus et arceo. Og ellers ved man paa
anden eller tredje haand noget slikt som at hans oder be
tegner den latinske klassicismes høidepunkt, den klare og
lukete stils fuldkommenhed ; man ved at han derfor ikke
likte folk som Plautus, og klandred satirikere som Lucilius,
at han fuldstændig overser Romernes eneste lyriske fantasi
Catul. Og vil man saa spørge: Men er der varme i hans
432

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:23:42 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1907/0440.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free