- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Attende aargang. 1907 /
438

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hans E. Kinck: Giosué Carducci - III. Digtning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hans E. Kinck.
pandet høvding. Og nåar digtet samler sit slutnings-billede
av jernbanen, som sluker sletterne, som ingen hindringer
skyr, men skærer sig ind gennem fjælde og ud igen, utæm
melig og sotet og hvinende, saa er det Carducci toppunkt av
dævel, og han udbryder: «0 folkeslag, det er Satan den
store, som passerer !»
En sundere og enklere djævel har verdensliteraturen ikke
set. Carducci’s Satan er pur ungdom, og excelsior! er hans
valgsprog; det er kun digtets adresse, som har bragt förvir
ringen. Men det var virkelig en tid, da Italienerne trodde,
og skrev, at dette digt var grunden til at Carducci maatte
vente paa sin Nobel-pris.
Helt hedensk, og udenfor den teologiske kampplads, er
han først i enkelte digle i Odi borbare (første samling 1877).
I 60—70-aarene var sindene, ved siden av politik, ogsaa optat
av Mazzinfs teisme og literært av Manzoni’s romantik. Digt
samlingen Intermezzo avspeiler delvis dette ; den redegør
for Carducci’s syn paa digterens opgave ; der er krasse ud
fald mod alt digter-skaperi og mod smagen :
Poeten han duver med Imen tung og grætten:
Fra hjærte-regionen
han henter sit såar frem til skue, som røde rosetten
til æres-legionen.
«Ved saaret her, som nu væsker saa gildt» han brasker
«er adel mig beskaaret!
I asner til godtfolk, som slæber trutt og trasker,
bli ved i trælle-kaaret !
Vi elskovens bitte smaa engler, fri og spæde,
lyrikens sommer-fugle,
som skaptes kun til vift over blomkaalens bede,
til kyss av kaalhodets kugle,
Idag vi, i seklet for stenkul og staalet,
os skaper til hvepse-unger,
og gør reaktion, mens absinten grøn mon straale,
og spytter ikkun lunger.
438

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:23:42 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1907/0446.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free