- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Nittende aargang. 1908 /
34

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Moltke Moe: Eventyrvandring og eventyrforvandling - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Moltke Moe.
det om kvindelist, at den er saa endeløs at den kan putte
selve fanden paa en flaske.» Det er let at se at denne
omformning viser tilbake til følgende træk i fortællingen i
«1001 nat». Da aanden vil ta livet av fiskeren som har
sluppet den ut, fortæller den ham hvorfor den maa gjøre
det: «Det første aarhundrede jeg sat fangen, svor jeg at den
som løste mig før de hundre aar var til ende, vilde jeg gjøre
rik ; men aarene gik, og ingen hjalp mig. Det andre aar
hundrede lovte jeg at gi den som frelste mig, alverdens skatte.
I det tredje svor jeg at gjøre ham til konge og hver dag gi
ham tre ønsker. Til slut blev jeg fortvilet og svor at dræpe
den som satte mig i frihet, og ikke vise ham anden velgjer
ning end at han seiv fik vælge drapsmaaten.»
Mellemformen mellem det österländske eventyr i «1001
nat» og sagnene om Vergil og Paracelsus har vi i en latinsk
fortælling fra middelalderen; ogsaa den er henført til Vergil.
Han tinder en tlaske med en djævel i. Djævelen lover at
skatfe ham Salomos trolldomsbok, hvis han vilde slippe ham
ut, og Vergil gaar ind paa det. Men da han ser hvor stor
djævelen er, blir han betænkelig, og synes at det kanske ikke
er saa bra at slippe slikt et væsen løs i verden. Saa gjør
han sig enfoldig og sier: «Kom du virkelig fra flasken?
Men ned igjen kan du nu umulig slippe!» «Jo da!» svarer
djævelen. «Nei, det tror jeg ikke», sier Vergil. Til sidst
gjør djævelen sig liten, og viser at han har ret. I samme
nu sætter Vergil seglet for flasken, og herr Urian var fangen.
Hvor jeg vil hen med disse paraleller, har De forlængst
gjættet; De har sikkert med én gang tænkt paa Fanden i
nøtten:
«Der var engang en gut som gik paa en vei og knæk
ket nøtter; saa fandt han en ormstukken en, og med det
samme møtte han fanden. «Er det sandt,» sa gutten, «det
de sier, at fanden kan gjøre sig saa liten han vil, og tvinge
sig gjennem et knappenaalshul?» «Ja!» svarte fanden.
«Aa la mig se det, og kryp ind i denne nøtten!» sa gut
ten; og det gjorde fanden. Da han vel hadde krøpet ind
igjennem makkhullet, satte gutten ien pinde. «Nu har jeg
dig der,» sa han, og la nøtten i lommen.
Da han hadde gaat et stykke, kom han til en smie;
der gik han ind, og bad smeden om han vilde slaa itu den
34

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:24:17 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1908/0042.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free