- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Nittende aargang. 1908 /
439

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Halvdan Koht: Bondepolitikken

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

den gamle Striheit væl vende.
So kjem vel Øxé åtte mæst
i Næva stærk hos Hallingmænadn.»
Bondepolitikken.
motstand mot økonomiske tyngsler, i Hauge-bevægelsen til
kamp mot den nye prestelære.
Gjennem al denne strid fæstnet hos bønderne den byrge
selvbevissthet som er det nødvendige grundlag for politisk
optræden. Og vi ser da ogsaa, at bondepolitikkens mænd
følte sammenhængen med de ældre kampe. Wergeland sang
i en hallingvise til markedet 1842 (Samlede Skrifter 11, s. 232):
«Kjæm gamle Fautens Ti atende,
so tør mæ den ti Bondens Hnus
Lars Westrem, en løsgiænger i bondepolitikken, mindte
i «Granskeren» 1841 (b. 1, s. 229) om strilekrigen. Lofthus’s
gjerning blev frisket op baade i «Statsborgeren» 1837 (h. 23,
s. 161—166) og i «Morgenbladet» 1838 (nr. 108 tillæg); Werge
land feiret ham paa vers til 17de mai 1838 (Digterværker og
prosaiske Skrifter I, s. 292) og gav i 1842 en dokumenteret
fremstilling av hele den bevægelse han hadde reist (Saml.
Skrifter VIII, s. 149—311). Det har ogsaa trods personens
betydningsløshet interesse som et tidstegn, at den mand
som hadde sat gravskriften over Lofthus (i Norske Intell.
1797, nr. 26), «literaten» Vangensteen, møtte som repræsentant
paa det første ordentlige storting. Men en kjendsgierning av
helt anden rækkevidde er det rigtignok, at saa mange frem
trædende haugianere ut igjennem aarene kom paa stortinget,
og at netop bondepolitikkens ledende mænd enten seiv var
haugianere eller ialfald bevisst søkte samarbeide med haugi
anerne. Sammenhængen mellem den religiøse og politiske
reisning viser sig klart deri, at en av de saker bønderne paa
stortinget drev haardest paa, konventikelplakatens av
skaffelse, var sprunget bent ut av behov fra Hauge-be
vægelsen og samtidig hadde prinsipielt grundlag i hele bonde
politikkens program.
Den magtstilling de norske bønder teoretisk hadde viin
det ved grundloven av 1814, var ikke en frugt av deres eget
politiske arbeide. Det vilde føre for vidt, her at gaa ind paa
hele den tankegang som ledet riksförsamlingen paa Eidsvoll
til at lægge slik magt i bøndernes hænder. Det hang sammen
med den bondedyrkelse som. i anden halvdel av det 18de
439

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:24:17 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1908/0447.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free