- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Nittende aargang. 1908 /
484

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alf Torp: Landsmaal og rigsmaal

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Alf Torp.
Et forstandig maalstræv skulde vel søkt efter den form, som
lettest kunde tinde indgang; det maatte da være en, som laa
maalet i de brede bygder nær. Istedet har landsmaalet like
som letet sammen alt hvad der hadde hjemme i krokene,
former som hver for sig bare brukes av et relativt faatal,
som infinitiv paa a, svake hunkjønsord og neutra paa a, be
stemt hunkjøn paa z, fljota, brjota for flyte, bryte, me for vi
o. s. v. Intet praktisk hensyn har veiet, men romantisk
sværmen for formens ælde og oprindelighet (hvad der for
maalmændene synes at bety større norskhet) og velklangen
(der naturligvis er en smaksak), saaledes skal soli være
saameget vakrere og finere end sola. De burde skjønt, at
de med slikt bare motarbeidet sig seiv. Et slikt maal kan
aldrig faa rot hos østlænding eller trønder. Men det vinder nu
frem allikevel, sier maalmændene, som opløfter et triumf
skrik hvergang en skolekreds paa Østlandet indfører lands
maalet. Men hvor længe vil det vare? Ikke længer end til
begreperne klarner saa vidt, at folk skjønner, at ikke lands
maalet har forpagtet al norskhet.
Allerede dette var daarskap, at se sig blind paa en for
ældet og upraktisk form og forsømme samvirket med de
maal, som har folkemagten bak sig. Men det blev ikke med
det. De syntes det gik for smaat og tænkte det skulde gaa
fortere med lovtvang. De begyndte med sine maallove:
landsmaal som undervisningssprog i folkeskolen, hvor skole
styrerne vilde ha det, landsmaal i seminarierne og nu ende
lig ogsaa i den høiere skole.
De tok altsaa det som bare var et eksperiment og
ikke engang et heldigt og slog det fast som et færdig resultat
som norsk sprog for nutid og fremtid, jevngodt med
literatursproget i skolen. Med sine former, som beror paa
sproglaveres godtykke, med al sin übearbeidede ordmasse,
for hvis rette bruk der ikke er nogen literær hævd. Dette
skal nu den høiere skole dragés med. Til hvad skade for
den, det vil jeg ikke tale om her, enhver burde skjønne,
hvad kostbar tid der spildes, for en tankeuklarhet der skapes.
Jeg vil bare holde frem skaden for maalbevægelsen seiv. Dei
er sat hinder for den videre fri utvikling, idet grammatikernes
paafund paa et tidlig stadium likefrem har faat lovhævd.
Det er bare det som er skedd allevegne, sier maalmændene:
484

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:24:17 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1908/0492.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free