- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Tyvende aargang. 1909 /
75

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Halvdan Koht: Abraham Lincoln. Et hundredaarsminde

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Abraham Lincoln.
taler. Paa et av møterne var det en ældre politiker som
spottet hans ungdom; det var en mand som hadde vakt op
sigt ved at sætte op paa sit hus den eneste lynavleder der i
egnen, og ellers var han av det herskende demokratiske parti
blit belønnet med et embede for sin overgang til partiet.
Lincoln gav ham da et svar, som siden gik fra mund til
mund blandt bygdefolkene: «Jeg er ikke saa ung av aar som
jeg er i politiske knep og handler; men enten jeg skal bli
gammel eller dø ung, saa vil jeg heller dø paa flækken end
skifte politik for et embede paa 3000 dollars om aaret og
maatte reise en lynavleder over mit hus for at beskytte min
samvittighet mot en fortørnet Gud.»
To aar efter naadde han ind i stats-legislaturen, og var
derefter medlem av den i otte aar. Han bragte sit distrikt
over i «whiggernes» rækker, og han drog ind i legislaturen i
spidsen for en flok kjæmper, som paa grund av sit ytre blev
kaldt de «ni lange»; selv var han «den længste av de ni»,
en kar paa seks fot og fire tommer. I denne forsamling
lærte han at manøvrere sig frem; med de ni stemmer han
raadde over, kunde han drive en likefrem byttehandel for at
sætte sine saker igjennem, og naar intet andet middel var
tilovers, kunde han gjøre forsamlingen beslutnings-udygtig
ved med sine venner at hoppe ut av vinduet. At han ellers
ikke var nogen forretningsmand, beviste han ved den iver
hvormed han kastet sig ind i den jobbefeber som netop
hadde grepet den unge fremvoksende stat. Men han viste
sin uavhængighet og gav et varsel om sin fremtidige stilling,
da han i 1837 alene mot hele legislaturen nedla en protest
mot anerkjendelse av negerslaveriet, denne institution som
mer og mer truet med at sprænge det amerikanske samfund
økonomisk, politisk og moralsk. I legislaturen møtte han
ogsaa den mand som skulde bli hans hovedmotstander ikke
bare i staten, men i hele den nationale politik, — Stephen
A. Douglas, «den lille kjæmpe» som hans venner kaldte
ham, efter Lincolns utsagn den minste mand han nogensinde
hadde set, en mand som var bestemt til at spille en stor
rolle i Lincolns liv liksaa vel som i sit folks historie.
Det var Douglas som i 1854 bragte hele slaverispørs
maalet over i en ny stilling. Negerslaveriet var jo i sig selv
en økonomisk faktor av dyptgripende betydning; norden
75

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:24:53 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1909/0083.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free