- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Tyvende aargang. 1909 /
387

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gerhard Gran: Jean Calvin. 10de juli 1509—10de juli 1909 - I. Personligheden

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Jean Calvin.
hans første indvending var, at han havde vigtige teologiske
studier fore og trængte ro. Og senere, da han var udvist fra
Genf og i Strassburg hadde faaet smag paa et stilfærdigt
presteembede med rigeligt otium, hadde han de største
betænkeligheder ved at vende tilbage til tummelen i den lille
republik, det ene gesandtskab efter det andet maatte vende
tilbage med uforrettet sag, før han kunde bestemme sig.
Faguet kalder det habileté, at han vilde gjøre sig efter
tragtet og kostbar for paa forhaand saa meget som muligt at
befæste sin stilling. Jeg tror det ikke; Calvin var sandelig
ingen komediant. Det har sikkert kostet ham stor over
vindelse at gaa ud af sin ro og sit studerværelse. Noget
andet er det, at denne seier blev rigelig belønnet, da hans
politiske geni sprang ud, og det viste sig, at hans herskerevne
var mindst ligesaa betydelig som hans herredømme over
pennen.
En fransk forfatter har kaldt Calvin en af alle tiders
modigste mænd; og sikkert med rette; man søger forgiæves
efter frygt i dette liv, menneskefrygt eller frygt for farer.
Og dog han var sikkert ikke født med helteblod i sine
aarer; han eied ikke det, man kalder vaagehalsmod, var
ikke af dem, for hvem faren har noget tillokkende. Tverti
mod. Colladon fortæller efter Beza, som var tilstede ved
hans dødsleie, at han til presterne, som hadde forsamlet sig
om hans seng, sa, «at Gud hadde styrket ham til altid at
holde stand, skjønt han af naturen var frygtsom.
Og han gjentog to eller tre gange disse ord: «Jeg forsikrer
eder, at af naturen er jeg ængstelig og frygtsom.» l Intet er
rimeligere. Svag af legeme og nervøs af arbeide har han
sikkert mange gange skjælvet i sit indre, naar han sad ved
sit arbeidsbord om natten og blev skaket op af vilde skarer,
som med hyl stansed op for hans hus og truende stødte i gade
døren med sine arkebuser ; eller naar han paa sine van
dringer blev omringet af pøbel, som brølte: I Rhone med
ham, i Rhone med ham! Men han blinked ikke; hans
vilje var sterkere end hans frygt. I december 1547 hadde
1« que Dieu l’avait forlifie pour tousiours tenir bon, combien que
de sa nature il fust cvainlif. Et repeta par deux ou trois fois ces mots: je vous
asscure que de ma nature je suis timide et craintif. Opp. XXI, s. 102. Cfr. Bon
aet 11, s. 575 og flere steder i fortalen til salmekommentaren.
387

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:24:53 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1909/0395.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free