- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Tyvende aargang. 1909 /
562

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C. J. Hambro: Den svenske storstreik

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

C. J. Hambro.
vel slikt neppe en gang muligt; men dog har Lindmans
stilling været særlig prekær. Han er typisk svensk arbeids
giver. Som 27-aarig løitnant traadte han i 1889 ut av statens
tjeneste for efter sin far at overta ledelsen av de store Igge
sundsverker med tilliggende skogtrakter. Da disse eiendomme
i 1903 blev solgt til Hudiksvalls trævareaktiebolag, blev
Lindman bolagets disponent. Han hadde da ogsaa fra 1900
—l9Ol været chef for Luossavaara-Kirunavaara malmfelter.
I 1904 blev han utnævnt til generaldirektør for det svenske
telegrafvæsen for at tilføre det en praktisk forretningsledelse,
og samme aar blev han av Gåfleborg läns landsting opnævnt
som medlem af første kammer. Som den praktisk dygtige,
friske og sunde mand han var, vandt han her en sterk
stilling; han hadde desuten den fordel at være en svigersøn
av den bekjendte og inden de gammelkonservative i første
kammer meget mægtige Rörstrandsdisponent Almström
(som bare er lignet for 125000 kroners indtægt om aaret). I
1905 blev Lindman sat ind i det Lundebergske ministerium,
og som chef for sjøforsvarsdepartementet viste han i den kri
tiske tid betydelig kraft og megen krigersk iver. Med mini
steriet gik han av om høsten; men da den Staaffske regje
ring allerede i 1906 gik træt, blev Arvid Lindman Staaffs
efterfølger som ministerchef. Hans regjering har været kraf
tig og initiativrik og har heldig gjennemført en række re
former paa forskjellige omraader, men den har tilbakevist
ethvert forsøk paa ad lovgivningens vei at ramme bolags
vældet (se s. 496), likesom den i sine forsvarslove har vist
sig at være besjælet av den typisk høisvenske stormands
nationalisme.
At denne regjering skulde gjøre noget alvorligt forsøk
paa at hindre den store konflikt og derved ogsaa gripe ind i
arbeidsgivernes formentlige rettigheder, var ikke at vente.
Det blev da heller ikke gjort. Derimot stillet regjeringen
sig i et kommunike av 7. august væsentlig paa arbeidsgi
vernes side, talte høitidelig ord om de brutte avtaler og «den
slags aabenbare retskrænkelser» og advaret arbeiderne mot
at utvide streiken 1. Regjeringens stilling var ganske vist
meget vanskelig, men dens parlamentariske styrke samtidig
saa stor at den, om den hadde været i god vilje og ikke paa
Kommunikeet er indtat i sin helhed i «Industria» 1909, s. 420.
562

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:24:53 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1909/0570.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free