- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Tyvende aargang. 1909 /
632

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - P. Blessing Dahle: Den fri religion — og kristendommens moral

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

P. Messing Dahlc.
Allerede efter sin etymologi betyr jo ordet religion egent
lig «bundethet». Og det religiøse sind, naar det er kommet
til ro, til harmoni med tilværelsen, vil føle sig knyttet til og
avhængig av den høieste livsværdi, der har bragt det lykken.
Skal religionen overhovedet ha nogen betydning for mennesket,
saa maa det være netop denne betydning at bringe det let
bevægelige menneskesind en sund og central fred midt under
livets storme. Og mon man ikke her med rette kan anføre
som analogi, at ogsaa den rent menneskelige livslykke jo
bestaar deri, at der er nogen, man vet sig fast knyttet til,
helt tilhørende’.’ Saaledes ogsaa i det religiøse liv, ialfald i
kristendommen.
Hos Paulus har tilhørighetsfølelsen fundet saa sterkt
et uttryk at han, den næsten übændig sterke personlighet,
kalder sig en Herrens træl ! Og det er tydelig, at han føler
sig lykkeligere og sterkere ved det end under sin tidligere
frihet», en frihet som ifølge kristen anskuelse i virkeligheten
ogsaa var trældom, men under et fremmed og uvær
dig aak.
Ikke rettere end jeg kan se. betegner tilhørighetsfølelsen
den vitale nerve i det religiøse liv, hvor dette har naadd
en høiere bevissthet. Hvor denne nerve mangler er ikke
virkelig liv selv om der er en respektabel interesse og
kanske ogsaa en alvorlig trang og dragelse tilstede.
For det religiøse sind er det hovedsaken, hovedlykken,
at vite sig tilhørende Gud. Dette er langt vigtigere end at
vite, om ens tanker om ham er det ene rigtige system.
Disse tanker ikke alene kan, men bør ogsaa stadig være
gienstand for fornyet prøvelse, og de er det faktisk ogsaa
inden den liberale, den i sandhet protestantiske, teologi.
Forsaavidt er ogsaa vi kristne fritænkende. Ja, netop ved
denne frihet til stadig paany at prøve vore egne tanker om
Gud og om vort forhold til ham, føler vi os istand til stadig
at naa længere frem i en klarere gudserkjendelse, benyttende
alle de fremskridt, som menneskenes tænkeapparat efter
haanden maatte indvinde ikke mindst ved naturviden
skapernes uvurderlige hjælp. Og hvad disse sidste angaar,
saa forekommer det mig, at deres storslagne samvirken til
evolutionsteoriens utformning og begrundelse har aapnet
menneskeaanden adgangen til at komme Gud et betydelig
632

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:24:53 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1909/0640.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free