- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogtyvende aargang. 1910 /
170

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Halvdan Koht: Den første «europæiske koncert»

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Halvdan Kont.
Det var i virkeligheten det som snart skulde bryte den euro
pæiske koncert, det kompakte stormagtsvælde, at magternes in
teresser bragte dem i indbyrdes motsætning. Deres forbund var
trods alle fagre ord ikke bygget paa nogen solid retstanke, bare
paa uforanderligheten av et traktatsystem som utviklingen uund
gaaelig maatte opløse. Allerede før kongressen i Aachen hadde
Metternich maattet planlægge et mellemeuropæisk forbund
til bolværk mot Ruslands formodede planer, og paa selve
kongressen aabenbaret der sig en indre motsætning av langt
mere dyptgaaende natur. Castlereagh saa sig her nødt til at
minde om at i England var der «et nyt parlament og et nyt
folk, intenst rettet paa fred og økonomi». Det var George
Canning som hadde inspirert disse ord, og det var det nye
engelske samfund som gjennem ham nu begyndte at gjøre
sig gjældende. Naar alt kommer til alt, var det vel den.
største av alle tidens revolusjoner, den som omkring hun
dredaarsskiftet hadde fuldbyrdet sig i England. Den nye
borgerlige kapitalisme hadde ogsaa i politikken flyttet det
britiske rikes tyngdepunkt. England var ikke bare blit en
stor, ja den vældigste kolonimagt; det hadde samtidig gjort
sig til herre over en verdenshandel av før ukjendt omfang
og betydning, og det engelske folks dyreste økonomiske
interesser tvang dets regjering til en politik som først og
fremst tok hensyn til denne handel og herredømmet paa havet.
Hvad dette hadde at sige viste sig i Aachen baade prin
sipielt og praktisk. England stillet sig her imot de tre øst
magters forslag, om at stormagtsforbundet skulde forpligte
sig til at gripe ind i andre staters indre forhold, om der
aabenbaret sig revolusjonære tilbøieligheter, og traktaten kom
bare til at gaa ut paa at slik indblanding kun skulde finde
sted efter vedkommende stats egen anmodning og under dens
medvirkning. Da der blev tale om at hjælpe Spanjen imot
de oprørske kolonier i Sydamerika, avviste England dette,
fordi Sydamerikas løsrivelse aapnet et nyt stort marked for
den engelske handel. Paa den andre side kunde ikke Eng
land faa de andre magter til at skride kraftig ind mot neger
slavehandelen, fordi denne nærmest kom Englands konkur
renter til gode. Disse interessemotsætninger blev vel endda
ikke offentlig uttalt; men vi ser dog, at der i den liberale
170

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:25:28 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1910/0178.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free