- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogtyvende aargang. 1910 /
314

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tre nye breve fra S. Obstfelder - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Deres hengivne S. Obstfelder.
Etterskrift.
S. 0.
Tre nye breve fra S. Obstfelder.
ikke noget jeg tænker saameget paa som unionskampen.
Jeg dragés til Café Bauer hvor de norske aviser findes, jeg
læser dem alle, baade dem og de svenske. Flere gange har
der i mit hode formet sig en artikel. Men jeg har en jeg
vet ikke om instinctiv modvilje mod at optræ i et poli
tisk spørsmaal. Og dette vilde ikke heller ha berørt mig,
hvis det ikke ofte var mere end politisk. Desuden den
følelse at digterord har saa lidet at si i politisk kamp.
Jeg har knapt nok i Norge seiv, og ikke i noget
andet land fundet folk der saaledes elsker, el sker Norge som
i Sverige. Faa er de vist. Men det er dog netop dem der
egentlig kjender Norge. De andre gjør sig falske foresti 11inger.Derfor
Derfor synes mig en mulig krig saa vanvittig, saa taabelig,
saa syndig samtidig. Jeg forstaar ikke denne proces. En
partikamp om en fædrelandssag. Partikamp i denne sag. En
krig hvor det ene parti, næsten halvdelen af landet i hjertet
staar paa fiendens side. Det er blot det, det er spørs
maalet krig som forskrækker mig. Udviklingen vil gaa sin
gang. Sverige vil ta exempel af Norges demokratiske frem
gang. Men hvormeget vil ikke en krig forstyrre? r— Ingen
vilde vinde paa unionens opløsning som svenskerne. Det
svenske liberale parti holder paa unionen tildels ogsaa fordi
de tror, at den er nødvendig for deres demokratiske kamp.
Jeg tror, de ser feil. Ganske anderledes kunde der inspi
reres, ganske anderledes vilde vekselvirkningen bli mellem de
to lande om unionen var borte eller baandene saa lidet
stramme som muligt. Nei, jeg faar saa daarlig udtrykt
mig. Tilgiv da dette lange brev.
Dette brev har nu ligget næsten i to uger. Jeg vilde
prøve om jeg mente hvad jeg havde skrevet. Og jeg er
endnu ikke kommet til noget andet resultat.
Skulde De komme paa at skrive til mig, maa De vente
til jeg har givet en ny adresse, da jeg reiser fra her.
Forfatteren Jens Tvedt mødte jcg tilfældig igaar i national
galeriet. Min hjerteligste hilsen
314

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:25:28 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1910/0322.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free