- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtyvende aargang. 1911 /
38

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Adler: Tolstoi om Finland

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

gg Adler
folkemassernes liv i bestemte baner. Én grundlov er det som
gjør alverdens love, forordninger og forskrifter uvirksomme:
Den religiøse lov som behersker folkets liv. Normerne er
givne ved samvittighetens røst, forsaavidt denne kan lyde rent
og uforfalsket. Desværre blir folkets religiøse bevissthet altid
fordunklet, baade av den rikt utviklede politiske virksomhet
og ved den officielle religions indflydelse. De lovgivende
forsamlinger, de politiske kongressers virksomhet øver et
uheldig tryk paa samvittigheten. Takket være en gjennem
lange tider utarbeidet organisation formaar disse faktorer at
hindre den frie handling, som vistnok ledes av individuelt
forskjellige, men altid av religiøse motiver.
Fordi menneskeheten mangler en sand religiøs bevisst
het, fortsatte Leo Nikolajevitch, gjennemlever den nu en
vældig sjælelig krise; derom vidner i den sidste tid særlig
to symptomer, militarismen og selvmordsepidemien. Den
første er av materiel natur, den anden av psykisk, og dog
beviser begge det samme: Folket mangler den dype religiøse
tro og derfor ogsaa det sikre fæste i livet. Derav kommer
de vanvittige anstrengelser for at faa gjort de komplicerte
apparater for det lovbeskyttede massemord saa fuldkomne
som mulig; det forklarer ogsaa selvmordenes stadige vekst.
Men krisen i menneskehetens bevissthet vil dog snart
finde sin løsning, efter Tolstois overbevisning. I folkesjælens
dyp opstaar der et religiøst fundament, som for al evighet
vil danne grundlaget for det nye livs ophøiede bane, - - en
lys tilværelse uten ydre tvang og vold, uten statens indgripen
og uten politik. En atmosfære av arbeide, kjærlighet og lykke
vil omslutte os alle; fred vil herske i os og om os, fordi det
er blit lyst i vore sjæle.
Vemodet ved tanken paa nutiden klang ut i en hymne
til fremtiden. Men den løftede stemning som synet ind i
fremtiden hadde hensat Leo Nikolajevitch i, lot ham dog
ikke helt glemme samtidens haandgripelige elendighet; med
en bemerkning som jeg her gjengir ordlydende, vendte han
sig atter mot virkeligheten.
Jeg vet nok, sa Leo Nikolajevitch, at mange av dem som
kommer til at læse om denne samtale, vil trække paa skul
drene: «Tolstoi er jo bekjendt for at være en utopist, hans
anskuelser lar sig ikke realisere.» Til dette maa jeg altid

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:02 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1911/0046.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free