- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtyvende aargang. 1911 /
58

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. C. Svarstad: Bautastene og nationale moder

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

A. C. Svarstad.
herlige impulser! og saa mægtige, at de skabte og satte i
scene det patriotiske jobberi, vi nu en tid har havt. Hvordan
denne nye aandsstrømning gav fantasien mægtigt vingefang,
vil man kunne se overalt; men jeg vil bare i fleng give et
par eksempler. Vi skulde have et Eidsvoldsmonument; da
kom den nationale aand over en professor, og han talte:
Gokstadskibet skulde hensættes paa Eidsvolds plads, over det
skulde man da? i lighed med hvad man i sin tid gjorde med
salig Haakon jarl, skuffe muld og møk, til det blev en
rigtig svær haug, en ren kjæmpehaug, verdens største møk
haug.
Men en ung ligesaa patriotisk opflammet arkitekt
föreslog monumentopgavens løsning ved at imitere en svær
norsk fjeldblok i Studenterlunden. Den skulde have slige
dimensioner, at Rosenkrantzgaden kunne gaa som tunnel gjen
nem den. Det skulde blive verdens største imiterte
norske klippeblok!
Men bautasten havde allerede naaet modens høieste kurs,
og høieste sukces gjorde derfor bondeungdomslagenes idé,
at eidsvoldsverket skulde symboliseres i en umaadelig natio
nal sten. I den tid kunde man se folk paa kaféerne slippe
avisen og stirre, og man kunde høre dem hviske som i
yderste våande: verdens største bautasten! skulde
den nationale sten komme? hele nationen følte ialfald
veerne —!
Den kom ikke der; men paa Harald Haardraades
pläds er dog en slig genial idé blevet til virkelighed. Over
denne prægtige helstøbte skikkelse, kommandøren ved den
græske keisers livvagt, denne begavede strateg og myndige
konge, har man som mindesmerke stampet ned midt i
en dynge en umaadelig sten, der i sin formløshed er saa
styg, at det er næsten genialt. Det hele virker for at
bruge et østlandsk udtryk som en pinne i ei kuruke; men
naturligvis: verdens største pinne verdens største kuruke!
Ak ja, kong Harald far! Engelskmændene var ikke at
spøge med, men maalmændene er værre, thi de har klynget
dig fast paa skampælen —! Kan det være dig nogen trøst,
saa husk hvad Haakan jarl tænkte, da hans træl Kark skar
hovedet af ham: «Det er af sine egne man skal ha det.»
Ogsaa Haakon den gamle er blevet «hædret» med en
58

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:02 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1911/0066.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free