- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtyvende aargang. 1911 /
101

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Otto Anderssen: Goethe om opdragelsesproblemet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Goethe om opdragelsesproblemet.
livet til en skyggetilværelse, virkelighetssans, daad, fuld. hengi
velse i livets praktiske opgaver er helsebot for sjæl og le
geme. Han følte sig seiv reddet ut av verdenssmerte og reli
giøs søndersplittelse ved at rette sit blik fra sit eget indre
mot ntenverdenen, ved sin praktiske virksomhet i Weimar,
ved sine naturvidenskabelige undersøkelser og sin menneske
skapende digtning. «Enhver dygtig stræben vender sig inden
fra og utad mot verden,» siger han, og Prometheus forkyn
der: «Menneskets sande fest er daad.» Ut fra denne høi
skatning av livet som handling og daad er det at han ledes
til at beundre Napoleon. Barnets drift gaar ogsaa, nåar det
frit overlates sig seiv, mot handling. Opdrageren maa møte
og lede denne drift med forstaaelse og takt, og et ypperlig
middel hertil finder han i haandverket. Opøvelse i et haand
verk hører derfor med ved enhver grundlæggende dannelse.
Er et barn saa lykkelig at det kan indvies i sin fars arbeide,
saameget desto bedre; dets haandfærdighet og arbeidsevne
skyter da frem som den naturlige frngt av den jord og lnft
i hvilken det lever og aander. Men ogsaa hvor disse vil
kaar fattes, maa man ta den legemlige opøvelse med som et
væsentlig led i ungdommens dannelse, ikke mindst den kunst
neriske; ti haandverket er kunstens rot.
Goethes sterke fremhæven av personlighetens ret er helt
forskjellig fra en Nietzsches hensynsløse individualisme. Per
sonligheten maa være tjenende: «Man opdrager gutterne til
tjenere, pikerne til mødre; da vil det overalt staa godt til,»
lar han læreren sige i «Wahlverwandtschaften». Vedsiden av
selvhævdelsen sætter han selvbeherskelsen og selvovervindel
sen op som maal for personlighetsdannelsen. Som han seiv
efter «Stnrm und Drang» faldt tilro i Spinozas lære om at
livets lykke og dyd er identiske begreper, og i Kants strenge
pligtlære, saaledes hævdet han at barnene vistnok skal vokse
op i naturlig frihet, men denne maa tidlig bringes ind under
disciplin og ansvar.
Bibelen var efter hans personlige erfaring et ypperlig
middel til barnenes sedelige opdragelse. Den førte dem til
forstaaelse av natur og enkelhet, og den indeholdt i sin
vidunderlige rigdom paa alle livsmomenter betingelser for
at kunne tilfredsstille al sjælens attråa, fantasi, følelse, tænk
ning. Særlig følte han sig hendraget til det gamle testa-
101

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:02 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1911/0109.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free