Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Stang: Latinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LATINEN.
Hvorfor blev den avskaffet? Var det seminarismen som
feiret en triumf paa den høiere dannelses bekostning?
Eller var det hevnen som rammet latinundervisningen, efter
at den var tørket ind og blit likesaa hovmodig som aandløs?
Jeg tror ikke paa nogen av disse forklaringer. Den av
gjørende grund ligger dypere. Det var to livssyn som
møttes.
I professor Torps artikel skimter vi det ene: Det er nød
vendig at den enkelte gjennemløper slegtens tilbakelagte
stadier, som fostret gjør det i mors liv; den enkelte
maa gaa op igjen slegternes tankeveier og derav lære at
det nærværende findes igjen i det förbigångne. Det er nød
vendig saa tror jeg at kunne sammenfatte det at vi
alt i barneaarene faar se at alle tanker er tænkt paa for
haand, intet er nyt, der har været folk før os. Det er vel
kanske ikke denne tanke som har fremkaldt latinundervis
ningen og holdt den oppe gjennem de mange hundreder av
aar, men det var den tanke latin undervisningen maatte
vække, slik som den blev drevet og vel altid er drevet. Og
i latinismens sidste dage, slik som jeg husker den fra mine
skoledage, og slik som den talte ut av M. J. Monrads og
1.. L. Daaes mund, hadde den faat en endnu mere tilspidset
form. Alt det som var digtet og tænkt siden romernes dage,
var dekadence. Op av det vulgære mylder hævet vistnok
Shakespeare og Goethe sig og kanske etpar andre, men seiv de
største fra de senere aarhundreder savnet dog romernes og
grækernes avklarede ro; helt klassiske blev de aldrig. Og i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>