- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtyvende aargang. 1911 /
176

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjalmar Christensen: Norske skuespil

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hjalmar Christensen.
appetit er uten rynke. Han har aldrig drømt om en avslut
ning. Han er altid rede til at fortære, og maaten, hvorpaa
han skaffer sig sin fortæring, er ganske likegyldig. Det blev
mig nylig fortalt, at en dyrlæge hadde eksperimentert med
at anbringe to rotter i ett rum og la dem suite en dag. Da
han inspicerte dem efter de 12 timers forløp, var der kun én,
den éne hadde tilegnet sig den anden i dens helhet. Det er
denne praktiske livsanskuelse, Blumensehøn repræsenterer;
hans tænder er i orden. Nu har de dygtige manderovdyr
altid været respektert av kvinden; kim kræver hun gjerne
et visst ydre dannelsesantræk, en viss smak eller takt midt
i slyngelagtigheten. Blumenschøns smak er knapt nok til
strækkelig for Juliane. Og hans forlovede - - ungdommens,
vaarglædens repræsentant maa øiensynlig være helt
uvitende om hvem han er. Naturligvis kan hans mands
apparition i og for sig gi en forklaring til Fannys forelskelse,
men vi savner dog nogle vink til belysning av Blumenschøns
magt; litt vel anbragt forlovelseskurtise vilde straks avvæbnet
vor skepsis. Det billede, Halfdan Christensen gav, var
imponerende ved sin fasthet, dyret var prægtig at skue, det
vilde været en pryd for hvilkensomhelst zoologisk have, men
vi hadde forstaat situationen bedre, hvis dyret hadde logret
litt mere for sit kvindelige bytte.
Den svakeste av dramaets skikkelser er efter mit skjøn
den sterke Bast, eventyrmillionæren fra Pampas. Han er
ganske vist morsom, men han gaar ikke organisk ind i verket,
han hefinder sig ikke i noget bestemt forhold til dets idé,
han er snarest til som den, der fremkalder situationen. Øie
bliksvis virker han som en Hot selvkarrikatur i likhet med
Björnsons professor Thygesen, men hvis noget saadant har
foresvævet Hamsun, maatte han ha gjort Bast rikere og
eiendommeligere. Egil Eide illuderte forresten fortræffelig ;
hans Bast var mandig og barnslig, meget pudsig i sin ora
svøpsfrihet, vant til at byde og raade, og ikke skjelne saa
strengt mellem pikerne.
I gamle Gihle og fætter Theodor har endelig Hamsun
med stor og godmodig munterhet skildret det livsregnskap,
der opgjør sig seiv, fordi alle tal utviskes i dødens svamp,
glider blidelig hen over tavlen endnu før livsgnisten er slukket,
man ser veien bred og aapen til nirvanas lykke. Digteren
176

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:02 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1911/0184.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free