- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtyvende aargang. 1911 /
274

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigrid Undset: Simonsen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

« Svanhild !»
Svanhild saa frygtsomt op:
Sigrid Undset.
tyk og sur i den trange gate, stripet av lys gulgrønt fra smaa
butikkernes frosne ruter, og i dem alle, synlig der, gasblusset eller
lampen hadde tint en bar flek, hang et knippe juletrækurver,
enten det var en industriforretning eller en delikatessehandel
eller tobaksbutik. Det rødlige skjær fra basarernes to etager
av store utstillingsvinduer paa den anden side gaten fløt oljet
ut i taaken gaslygterne oppe paa terrassen skimteAt saavidt,
men herskapshusene deroppe, de var ganske forsvundet; fra
dem trængte ikke en lysstripe ned men de antes allikevel
som en mur høit i taaken trykket likesom gaten dypt ned,
der den løp som en underjordisk kanal ved deres fot.
Simonsen trippet og stabbet indover der var glat paa
fortauget mangesteder, hvor issvullen ikke var hugget væk.
Det yret med unger ut og ind av de mørke portrum ute
i gaten mellem varevogner og slæder forsøkte de at skli, bare
der var saa meget som et glat meiespor i det humpete, brune
lag av haardfrossen sne.
Simonsen ropte strengt til en liten jentunge i skidden
hvit hætte. Hun var krabbet op paa den opmaakede kant
av sne langs fortauget og lot sig gli ned i gaten paa sine bitte
smaa ski, som var ganske svarte av sotet, skidden sne og
næsten ikke hadde bend.
Barnet stod stille midt i gaten og saa op paa Simonsen,
som skrævet over snehaugen ut til hende. Hendes himmel
blaa øine stod fulde av vond samvittighet, mens hun strøk
det lyse håar op under hætten og tørket sig under sin lille
vaate næse med den rødvrottede haand.
«End aa mange gånger har du hørt det, Svanhild, at du
faar ikke fly ut paa gaten ! Aaffor kan du ikke væra snil
pike og leke inde i gaarden —»
«Jeg kan vel ikke gaa paa ski inde i gaarden vel fol
der er ikke nogen bakke der saa —»
«End om at der kom en vogn og kjørte over dig da
heller en fuld mand og tok dig aa tror du pappa og
mamma vilde si da du?»
Svanhild taug beskjæmmet. Simonsen lempet hende ind
paa fortauget, og de trippet videre haand i haand hendes
smaa pinder av ski klapret bortover det snebare fortaug.
274

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:02 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1911/0282.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free