- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtyvende aargang. 1911 /
337

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigrid Undset: Simonsen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Åtte han skal ta en pläds i Øimark? Joda.»
Simonsen.
Damen, som lukket op, var liten, fyldig og mørk. Hun
hadde pene, blåa øine i et stueblekt, utvisket ansigt.
«Er det fru Martinsen jeg er fru kontorchef Carling
jeg ønsker at faa tale med Dem.»
Olga kikket litt nølende op døren til det nærmeste værelse.
«Værsgod. De faar undskylde her ikke er lagt i. Men vi
syr i de andre værelserne.»
Fru Mossa steg ind og tok pläds i rummets eneste lænestol.
Værelset var utstyrt som værelse til at leie ut pleier. Paa
den hvite kommodeduk stod samvittighetsfuldt opstillet foto
grafierne av den avdøde fru Simonsen, Sigurd og hende seiv
forlovelsesfotografierne og to gruppebilleder av barnebarna.
«Ja, bedste fru Martinsen—,» Olga stod borte ved kommo
den og iagttok den anden — «det var jo et og andet da, som
jeg gjerne vilde snakke med Dem om vil De ikke sætte
Dem —.»
«Tak, jeg har litt liten tid. Hvad var det, fruen ønsket?»
«Ja saa skal jeg ikke hefte Dem. Simonsen min
mands far han har jo, eftersom vi forstod ham igaar,
visse forpligtelser overfor Dem. Nu vet jeg ikke, om han
har sat Dem ind i sin stilling —?»
«Naaja. Ja, De vet, det er en ganske liten stilling. Paa
den maaten vil han jo foreløbig ikke bli istand til at opfylde
sine forpligtelser mod det barn, han har med Dem. Saa har
kontorchefen og jeg altsaa tænkt at tilby Dem —.»
«Mange tak —.» Olga talte fort og kort. «Det er ikke
no og bry fruen med de tingene. Vi er blit enige om det
da, min forlovede og jeg er blit enige om det, åtte vi gifter
os med det samre naa —»
«Ja, fru Martinsen da maa jeg altsaa gjøre Dem op
merksom paa det: fra min mand kan Simonsen ikke gjøre
regning paa nogen understøttelse absolut ikke. Han har
stor familie seiv. Og leve paa seksti kroner maaneden fire
mennesker foruten den lille piken, som altsaa skal være
min svigerfars, har De jo et barn til —»
«Gutten min, han blir her — jeg har en søster i Trond
hjemsveien, som han kan bo hos. Og saa var det meningen da,
at vi skulde lissom bo i Fredrikstad og Simonsen komme ner
paa lørdan, aassaa skulde jeg drive med syforretning i byen —»
337

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:02 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1911/0345.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free