- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtyvende aargang. 1911 /
436

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. Geelmuyden: Av en femtiaars-jubilants erindringer

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I er lystelig stemt,
Men slig gjekkelig skjemt
H. Geelmuyden.
Theodor Blehr traf jeg sidste gang i Bergen i 1880. Jeg
har altid bevaret ham i venlig erindring. Han sa engang i
det Grønne Værelse, at jeg var den personificerte godmodige
malice. Jeg tror ikke i mit lange liv at ha faat nogen kom
pliment, som.jeg har sat større pris paa.
Hans Brecke levet kun i27 aar. Hans sidste borgerlige
stilling var som edsvoren fuldmægtig hos byfoged Selmer i
Drammen. Engang da han var konstitueret byfoged mottok
han fra et par venner i Bergen et muntert telegram om, at
Klaus Hanssen var blit forlovet. Brecke svarte :
Gaar ei an for en byfogd i Drammen.
Det er skjønt, det er stort,
Hvad Klaus Hanssen har gjort,
Og han har min velsignelse. Amen.
I slutningen av 1869 blev Bjørnstjerne Bjørnson
valgt til Studentersamfundets formand for det følgende kvar
tal. Det viste sig, at han fyldte dette hverv til alles tilfreds
het. Efter de officielle lørdagsmøter hændte det, at folkene
fra det Grønne Værelse fortsatte endnu en stund hos husin
spektøren Klaus Hanssen, som hadde sin leilighet neden
under ved siden af biblioteket. 1 Naar Bjørnson var med,
var det naturligvis for det meste ham, som førte ordet. En
gang hørte jeg ham forsvare sig mod en andetsteds fremsat
beskyldning for uvidenhet. Han mente sig bl. a. at være i
besiddelse av adskillig historisk kundskap.
Imidlertid var Bjørnson tillike redaktør av en illustreret
avis, som udkom en gang om uken. Efter Schweigaards død
i februar 1870 hadde han her skrevet en artikel, som vakte
anstøt. Hvori det anstødelige bestod, skal jeg ikke kunne
si, da jeg aldrig har set artikelen. Men der oparbeidedes
efterhaanden en opinion, især blandt de samfundsmedlem
mer, som ellers ikke møtte frem, for at kaste ham ved næste
valg i kvartalets slutning. Paa valgdagen blev kampagnen
1 Døren til det daværende bibliotek bærer nu indskriften : Café.
436

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:02 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1911/0444.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free