- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtyvende aargang. 1911 /
438

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. Geelmuyden: Av en femtiaars-jubilants erindringer

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

H. Geelmuyden.
Hamar. Her tilbragte jeg den første halvdel av juli 1870,
først sammen med Fearnley, siden alene. Vi laa i telt paa
toppen. Den 15de juli var jeg færdig og drog nedover til
Hamar. Den følgende morgen traf jeg paa dampskibsbryggen
en liten flok fra det Grønne Værelse med Bjørnson i spidsen.
De hadde været i besøk hos Herman Anker paa Sagatun.
Kort efter kom Anker seiv ned paa bryggen, medbringende
et telegram om, at Frankrike hadde erklæret Preussen krig.
For mig, som hadde tilbragt de nærmest foregaaende uker
saa at si avskaaret fra utenverdenen, kom dette som en fuld
stændig overraskelse. Naturligvis var begivenheten det frem
herskende samtaleemne ombord. Det undret mig, at ingen
la nogen bestemt sympati for dagen. Saa uttalte jeg det
haab, at preusserne maatte faa bank. «Ja,» sa Bjørnson,
«det er formodentlig den almindelige mening,» skjønt det
paa tonefaldet lot som om han ikke var rigtig sikker for
egen regning. Imidlertid var det jo først et par aar senere,
han foretok den bekjendte signalforandring, og endnu samme
høst stod han i spidsen for den store franske basar paa
Klingenberg, hvorefter han blev udnævnt til ridder af Æres
legionen, en ære som han dog i høflige ordelag frabad sig.
Den franske konsul Hepp, som hadde en bror blandt kei
serens adjutanter, skal ha uttalt, at hans høiagtelse for Bjørn
son var steget efter mottageisen av denne skrivelse.
Med hensyn til Bjørnson vil jeg endnu tilføie, at ihvorvel
jeg av og til var sammen med ham i de to kvartaler han var
Studentersamfundets formand, kom jeg dog aldrig paa nogen
fortrolig fot med ham, saaledes som tilfældet var med flere
andre i det Grønne Værelse, gjorde heller ikke noget forsøk
i den retning. Et par gange hadde jeg, dels av egen iagtta
gelse, dels av hvad andre berettet, et indtryk av, at mit
ansigt generte ham.
Da den oprindelige flok i det Grønne Værelse efterhaanden
av forskjellige grunde ophørte at spise middag i Studenter
samfundet, var der flere av os, som ønsket at fortsætte sam
livet. Vi stiftet da en förening, som fik navnet O.S. V. Det
438

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:02 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1911/0446.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free