- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtyvende aargang. 1911 /
553

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjalmar Christensen: Da vækkelsen gik i Breidal. II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Da vækkelsen gik i Breidal.
mig og vil tale om noget, som vi kan ha interesse av, men De
har intet med at søke mine folk, og gjør De det en eneste
gang herefter, bruker jeg min ret som husbonde og bærer
Dem utenfor gjærdet.»
Arendrup hadde reist sig i stigende forundring; der var
ingen tvil om, at denne mand mente, at det var ham, som
hadde ret. Antydningen om et korporlig opgjør drev en
heftig varme op i hans ansigt, han hadde mest lyst til at vise
manden døren, men han behersket sig; det var kanske allike
vel ikke den rette maate. Hans stemme skalv litt, da han
svarte :
«Synes De ikke, kaptein Mowatt, at De giør den unge
kvinde uret?»
«Det er vanskelig at svare paa,» sa Mowatt, «vi gjør saa
ofte uret uten at ville det, men De har ialfald i nogen faa
minutter gjort den kvinde mere uret end j eg har gjort hende
i flere aar.»
«Hvis De vil hende vel, kunde De jo gifte Dem med
hende.»
«Hvorledes to mennesker ordner sig sig imellem,blir deres
egen sak, hvis ikke den ene lider aabenbar overlast. Det er
ikke sikkert, at egteskap netop er veien til lykke. Men det,
som er sikkert, er, at den som bryter ind i et forhold, som
han ikke kjender og ikke forstaar, bare kan anrette ulykke.
lalfald nåar han angriper en, som ikke er istand til at for
svare sig.»
«Jeg maa tilstaa, kaptein Mowatt, at De har ret i én
henseende. Det hadde været min pligt at gaa til Dem først.
Jeg trodde, at det var lettere at utrette noget godt ved at tale
til hende. Men det hadde været modigere at hen vende sig
til Dem.»
Der gik pludselig et smil over Mowatts ansigt: «Det er
allerede mod, at De erkjender det.»
«Jeg vil gjerne være ærlig,» sa Arendrup alvorlig.
«Det er det jeg forstaar,» sa Mowatt, «og derfor taler jeg
til Dem som til en mand, jeg respekterer. Hvis De har den
efter min mening forrykte opfatning, at De opfylder en pligt
ved at forstyrre et forhold mellem to mennesker, som hittil
ikke har giort hinanden fortræd, saa gjør Deres pligt. Men.
553

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:02 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1911/0561.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free