- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtyvende aargang. 1911 /
560

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kristian B.-R. Aars: Om uttrykket «Guds børn» i evangelierne

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Kristian 8.-R. Aars.
han betegner sig seiv som Guds søn ; de er dog paafaldende
faa imot de andre. Dette hænger sammen med at han vist
nok i virkeligheten i liten grad har heftet sig ved spørsmaalet
om hvad stilling han seiv indtok. Langt talrikcre er de steder
hvor han ganske likefrem betegner Gud som sin far, og endda
tlere de hvor han kalder Gud disciplenes og de troendes far,
og betegner disse som Guds sønner.
Gud er menneskenes far.
Dog er det kun de gode mennesker, de der gjør Guds
gjerninger, som kan nyde godt av dette sønneforhold.
Hvor bra folk gaar, der er Guds veier.
«Ikke enhver som siger til mig: herre, herre, skal komme
ind i himlenes rike, men den som gjør min fars vilje, som
er i himlene» (Mat. 7. 21).
Kristus har ikke opfattet sit sønneforhold til Gud som
om det var formidlet ved nogen jomfrufødsel, og altsaa gjen
nem hans mor Maria. Hadde noget saadant været i hans
tanke, saa hadde hans optræden overfor Maria været en helt
anden. Som saa mange store mænd var han uten interesse
for hvad der angik hans familie, hans søstre, hans brødre og
hans egen mor. Saa fortæller ogsaa Johannes-evangeliet at
heller ikke hans brødre trodde paa ham (Joh. 7, 5). Det
har saaledes først været efter hans død, at hans bror Jakob
sluttet sig til kredsen, og endog tok ledeisen av menigheten
i Jerusalem. Jakobs brev er skrevet helt i brorens egen
aand, men indeholder ingen lære om Kristus. Troen er efter
Jakobs brev den overbevisning at Gud er én, og den har kun
værdi, forsaavidt den er virksom i gjerninger. Overfor Maria
har Kristus efter Johannes-evangeliet kunnet optræde litt av
visende: Kvinde, hvad har jeg med dig at gjøre! (Joh. 2, 4).
Ogsaa i de tre ældste evangelier fremgaar tydelig, at han ikke
har hat nogen bevissthet om at Maria skulde ha formidlet
hans forhold til Gud. Se Lukas 11, 27—28: Og det skedde,
da han sa dette, opløftet en kvinde iblandt folket sin røst
og sa til ham: Salig er det liv som bar dig, og det bryst
som du diet. Men han sa : Ja, salige er de som hører Guds
ord og bevarer det. Og fremdeles Markus 3, 31—35:
«Saa kom hans mor og hans brødre; og de stod uten
for og sendte bud til ham og bad ham komme ut. Og folket
sat omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:02 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1911/0568.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free