Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johannes Ording: Kirke og religion
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kirke og religion.
7
og evangelium og hans oprindelige kraft og" virkning, med
etl ord den virkelighet, hvori den religiøst søkende fremfor
alt kan motta indtrykket av Gud.
Men alt dette gir ingen tilfredsstillende løsning.
Sand-hetskjærligheten i religionen kommer ikke til ro, før de
samfundsmæssige former, hvori religionen bekjendes, virkelig
svarer til sin mening. Der maa ogsaa føres sand tale.
De kirkelige former som brukes, maa være uttryk for en
fælles personlig religion, og tillike være omfattende nok til at
rumme de individuelle nuancer i opfatning og følelse. Man
støter da ganske vist paa den hindring, at det religiøse sprogs
symboler, selv om de er omfattende og typiske, dog har et
bestemt individuelt præg. Men denne hindring overvindes,
naar alle møtes i den forutsætning, at det egentlige fællesskap
a.ene gjælder den religiøse grundopfatning. Dette syn paa
den fælles religiøse bekjendelse falder i traad med den
opfatning, at den religiøse kunst har krav paa en større plads
blandt de religiøse samfundsformer end den hittil har hat.
Ti religionens aandsindhold og sandhetsvilje har en
understrøm av en livsfølelse og en mystisk inderlighet, som
bekendelse og lære ikke kan uttrykke.
Skal den religiøse bekjendelse i dens forskjellige former
tomme til at svare til sin mening, synes den praktiske vei
certil at maatte gaa gjennem avskaffelsen av al tvang i
bekjendelse og ritual og indførelse av fuld liturgisk frihet i
menigheterne. De enkelte menigheter maa sammen med
sine prester ha fuldt selvstyre i alt som vedrører det religiøse
samfundsliv, og man maa fremelske frie menighetsdannelser.
Det synes at være et kirkearbeide som er i pakt med
religionen og dens fremtid, og som peker mot den bedst mulige
øsning av det dyptgripende problem : kirke og religion.
Der-mot synes de som vil fastholde uniformiteten i de religiøse
samfundsformer og stramme de dogmatiske baand paa
sandhetslivet, at ta ganske feil av den retning, hvori landet
ligger.
Spørsmaalet blir da om den nævnte opgave og de
praktiske veier til dens løsning gjennem menighetsfrihet og
preste-frihet og" frie religiøse samfundsdannelser har nogen utsigt til
at kunne virkeliggjøres indenfor vor bestaaende statskirkelige
og folkekirkelige organisation. Denne organisation maatte da
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
