- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtyvende aargang. 1912 /
25

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Givskov: En kultur i forfald

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

En kultur i forfald.

25

krike, Belgien og Spanien, dynamitattentater og streiker i
Amerika, alt beviser — ikke mindre end revolutionen i Rusland,
generalstreiken i Sverige og nu hungersnøden i Tyskland, —
hvor det gjærer i samfundsvulkanen. — Revolutionen er
allerede iblandt os i latent skikkelse; en skjøn dag bryter den
løs, og i dens bølger vil retfærdige og uretfærdige gaa til
grunde. Ti under en revolution er det altid de mest
yder-liggaaende, der faar magten, indtil — reaktionen kommer og
atter svinebinder de sterke hænder og studser haarveksten
paa den blinde Samson.

Sker der ikke noget ganske uventet, kaster ikke
regjerin-gerne resolut overbord alle de kvaksalverplastre paa den
sociale elendighet, som de — la os haabe i hellig uvidenhet —
kalder «social lovgivning», er revolutionen uundgaaelig. Det
hat og nid, der er ophopet i de lavere klassers sind, er alt
for uhyre, til at ikke utbruddet maa komme. Og like
meget, hvor det bryter løs først, vil branden brede sig fra land
til land. Ti overalt ulmer det, overalt staar revolutionens
hærskarer med fingeren paa avtrækkeren og
revolutionshæ-rens marodører, alle de utalte banditter, har dynamitten og
petroleumen i beredskap og venter med glæde paa signalet
til mord og brand og plyndring. Og vi andre har ikke ret
til at klage over den lod, der venter os. Det er os, der har
taalt, at slike tilstande skaptes; det er os, der derved har
frembragt de svøper, der skal tugte os. Vi har saadd
stormen; vi har rolig set til, medens sociale forhold har
utviklet sig, som umuliggjør det for en bestandig stigende del av
vore medborgere at spise sig mæt. Saa faar vi høste
hvirvelvinden paa avregningens dag.

De Heste læsere av ovenstaaende linjer vil sikkert finde
denne ulykkesprofeti i høi grad overdreven, — lægge sig paa
sin sofa og fordøie middagsmaten. Men de kan ikke faa
lov til at forbli i, hvad englænderne kalder et «Fool’s
Para-dise». Ti ogsaa uten revolutionen glider vi sikkert om end
noget langsommere imot undergangen.

I sin fortræffelige artikel i «Samtidens» 8de hefte f. a. har
docent Chr. Collin spurt: «Skal de hvite folk begynde at skrumpe
sammen og gaa tilbake? Hvorfor skulde det gaa os bedre,
end det er gaat alle store forgjængere?» . . .

Hvorfor skulde det gaa os bedre? Docent Collin antyder

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:36 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1912/0033.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free