- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtyvende aargang. 1912 /
198

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anathon Aall: Undervisningen i psykologi

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

UNDERVISNINGEN I PSYKOLOGI.

Av

Anathon Aall.

Under overskriften: sjælelivet ogsjælevidenskapen indeholdt

«Samtiden» i fjoraaret to artikler av mig. De hadde til
formaal at orientere læserne over videnskapens stilling paa
dette omraade av aandslivet. Emnet blev tat op rent saglig,
faglig . . . ikke som en gjenstand for personlig bekjendelse.
Problemer som de om menneskeaandens væsen, om sjælens
udødelighet o. 1.1 er ikke rent videnskabelige
diskussionsemner. De er av saa personlig natur, at enhver om slike ting vil
ha ret til at ytre sig eller holde sine tanker for sig selv, alt
eftersom hans hug er til. Det vil hver dannet læser indrømme.
Skal jeg idethele behøve at minde om, at det ikke er tillatt at
tillægge en forfatter andre standpunkter end netop saadanne,
som hans ord uttrykkelig uttaler!

1 Goethe, hvis ord og citater er kommet til at bli nævnt saa flittig i denne
sammenhæng, gir sin utaalmodighet over nærgaaenheter i dette stykke
følgende uttryk i en samtale med Eckermann.

«Den som tror paa et fortsat liv, han være lykkelig i det stille, men

han har ikke nogen grund til at bli indbildsk, fordi han har denne troen.....

•Jeg fandt dumme kvinder, som var stolte, fordi de — likesom T. — trodde
paa udødeligheten, og jeg maatte taale, at flere gav sig til, paa en meget
selvgod maate, at eksaminere mig i dette punkt. Men jeg ertet dem ved at si:
Det kunde være mig ganske kjært, om efter dette livs ophør et nyt begyndte.
Men jeg vilde be om én ting, og det var at slippe for hisset at møte nogen
av dem, som her hadde trodd paa det.» .... Goethe frygter at skulle høre
dem si: «Har vi ikke hat ret? Sa vi det ikke i forveien? Blev det ikke
saa?» Og paa den maate vilde der ogsaa hisset ikke bli ende paa
kjedsommeligheten.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:36 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1912/0206.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free