- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtyvende aargang. 1912 /
285

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. Collin: Den nye livsvidenskap, i dens indvirkning paa kulturlivet. I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Den nye livsvidenskap.

285

Leipziger-professor, ungdomslærer gjennem en hel
menneskealder ved et av verdens arnesteder for videnskabelig kultur,
synes i disse ord at gjøre en godslig indrømmelse til vore
menneskelige svakheter. Men Tyslands toneangivende
tænker i det forløpne kvart-sekel, Friedrich Nietzsche, en
forfatter, som endog høit konservative kredser i Tyskland
likefrem har kjælet for, tillater os aldeles ikke at være
næste-kjærlige mand og mand imellem. «I maa bli haarde», sier
Nietzsche. «Werdet hart.» «Tod dem schwach en!»
«Død over den svake!« De svake maa undertrykkes med
«vild grusomhet». De smaa og ringe maa utbyttes, som
«rovfuglene med god samvittighet fortærer lammene». Vi
kan ikke bli «overmennesker» uten ved at underkue
«naturens dusinkram». De som vil ha en broderlig
samfundsorden, fordømmes av Nietzsche som «tölpelhaften
Bruder-schaftswärmer», «Zwergtiere der gleichen Rechte».
Næste-kjærlighetens, den altomfattende velviljes moral, er for
Nietzsche en «slave-moral»! De svakes, de udygtiges
livs-kunst. Og en toneangivende kulturfører i de nordiske lande,
Georg Brandes, som fra Stuart Mills altruistiske moral i
et verk fra 1887 vendte sig med avgjort sympati (om end
ingenlunde med fuld tilslutning) til Nietzsches «aristokratiske
radikalisme», — Georg Brandes bidrog, efter hvad en tysk
literaturhistoriker har uttalt, i høi grad til at Nietzsche blev
anerkjendt som en kulturfører i Tyskland. «Herremoralen»,
den nye machiavellisme, blev for en stor del av tidens
ungdom den mest fornemme og frigjorte filosofi. Et livssyn for
adelsmennesker, for dem, som raget op over naturens
dusin-kram.

Men naar en stor del av skjønliteraturen tok farve av
denne brutale herre-moral, som i virkeligheten er en
tyranmoral, vidt forskjellig fra de store hersker-begavelsers
myndige og faderlige omsorg for alles vel, — naar store og smaa
forfattere gav sig til at utmale og til en viss grad forherlige
den brutale streber, magtviljens mennesketype, da kan denne
endnu i vore dage sterkt fremtrædende retning inden
literaturen sikkerlig ikke tilskrives nogen enkelt forfatter, han være
noksaa toneangivende. Denne volds-filosofi vilde ikke ha
kunnet faa en saadan utbredelse, hvis den ikke til en viss
grad hadde hat sin tids videnskap i ryggen, eller ialfald hat

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:36 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1912/0293.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free