- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtyvende aargang. 1912 /
317

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D. F. Knudsen: Asbjørnsen og Moe i ny utgave

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Asbjørnsen og Moe i ny utgave.

317

dreas Aubert: «Runge og romantikken», side 55). I fortale til
2den utgave av «Norske folkeeventyr» (1852) skriver Jørgen
Moe: «Æsthetisk berettiget er kun den Form, der
fuldkommen lader sit Indhold [komme tilsyne. — — — Gjengivelse
i Mundarten anser jeg for tilladelig ved Fortællinger af Sagn,
men ei af Eventyr; thi Sagnet er langt inderligere knyttet
ikke alene til det enkelte Land, men som oftest ogsaa til den
enkelte Egn, og dennes Sprogidiom giver følgelig
Sagndigtningen netop den stærke Lokalfarve, den bør have.
Eventyret derimod er i Regelen fælles for det hele Land, og
Mundarten vilde saaledes urigtig indskrænke og binde det til en
snævrere Kreds, end det tilhører.» Saavidt Jørgen Moe.
Asbjørnsen skriver i fortale til 2den utgave av «Norske
huldreeventyr og folkesagn» (1859): «— — — Jeg har troet at
burde indskrænke mig til mindre indgribende Ændringer;

––-skulde Bogen være omarbeidet efter de Fordringer,

som nu burde stilles til Stoffets Behandling, — — vilde den
blevet meget forandret, ja flere Stykker endog helt omstøbt.»
Asbjørnsen indlot sig ikke paa denne omstøpning, hvortil vi
maa tro ogsaa hørte bruken av dialekt. Han brukte den
ikke i større mon end før, og det er ikke saa underlig, for
ved at benytte den i større utstrækning vilde han, som det
er blit sagt, efter datidens opfatning sætte sit verk utenfor
literaturen (Henrik Jæger: «Norske forfattere», side 55). Men
hvad Asbjørnsen ikke fandt raadelig i sin tid, har Moltke Moe
gjennemført i vor. I den nye utgave, folkeutgaven, er
folkesagnene helt gjengit i dialekt, hvad Asbjørnsen kun hadde
gjort med ett av dem (En Halling med Kvannerod).

Dette er Moltke Moes første forsyndelse. Herved er,
sier man, Asbjørnsens verk blit et landkart over dialekter,
et verk av og for lærde, uskikket til folkelæsning, noget helt
utenfor literaturen. Kritikken har altsaa stillet sig paa
datidens standpunkt. For nutidens er det ikke. Vor tids realisme
kræver lokalfarven, og vil vistnok godkjende Jørgen Moes,
sikkerlig ogsaa Asbjørnsens opfatning, at folkesagnet faar sit
egteste uttryk i den dialekt hvori det er født. Men, sier
man, paa den maate blir folkesagnene ikke det nationale
fælleseie som Asbjørnsen hadde gjort dem til ved at løse
dem ut av dialekterne; indesperret i dialekterne tilhører de
dialekterne. End folkevisene da! De er i dialekt; regner vi

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:36 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1912/0325.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free