- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtyvende aargang. 1912 /
335

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S. Eitrem: Menander. Nyfund av græsk literatur

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Men ander.

335

han er en grund som kommer saken ved.

Det er mot lov og ret. (Til Daos.) Naar du skal ut med

endel av det som gutten eier, vil du

ha krav paa gutten ogsaa! bare derfor

at du kan gjøre nye skurkestreker

i tryghet siden. Og det er fordi

at lykken har latt gutten faa beholde

litt av sit eget. — Ja, nu er jeg færdig!

Og I faar dømme det I syn’s er ret.

Daos krymper sig" ved avgjørelsen, men et rap av
Smi-krines’s stok bringer ham til at indta den rette ydmyge
holdning. Syrikos og konen blir alene igjen med trofæerne. Men
glæden blir kort. Husslaven Onesimos kommer til, opdager
sin herres ring og vil beholde den. Men hvad skal han gjøre
med den? Her faar han hjælp av den unge fløitespillerske,
som finder paa en fiffig intrige: hun skal ta ringen og vise
den til den unge herre, gi sig selv ut for mor til barnet og
av barnefaren opnaa at bli fri kvinde istedenfor slavinde —
derefter vil hun finde ut den virkelige mor. Anslaget lykkes
ogsaa. Men senere, i en delvis tapt scene, faar den unge frue
se barnet, gjenkjender det som sit, hetæren glæder sig med
hende — den lille gutten har ogsaa vundet hetærens hjerte.
Imens har Smikrines været avsted for at hente sin datter fra
dette Sodoma, men hun vil ikke følge. Den unge husbond
hører den hele samtale og blir henrykt over sin hustrus
trofasthet: «Hvad har jeg elendige gjort, jeg som har faat
en slik hustru! Jeg har selv gjort et feiltrin, er blit far, og
har ingen tilgivelse for hende —jeg ubarmhjertige, jeg barbar.
Hun kom for at dele livet med mig — og jeg med mine store
krav og hule talemaater har bare været raa og hjerteløs.»
Løsningen av konflikten blir herefter grei og enkel — den
har vi forresten ikke. Men en scene maa fremhæves, nemlig
den hvor den gamle grinebiter av en svigerfar rasende banker
paa svigersønnens dør og mottages av slavens kolde ro og
blodige haan: han blir belært om at ens skjæbne ikke avgjøres
av guderne, men av ens egen karakter — en moderne tanke!
Slaven har i det hele gjort sig vel fortjent til den smukke
fløitespillerske han som fri mand ved stykkets slutning
egter.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:36 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1912/0343.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free