- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtyvende aargang. 1912 /
389

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. Collin: Den nye livsvidenskap, i dens indvirkning paa kulturlivet. II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Den nye livsvidenskap.

389

han hadde dog i det mindste antydet et synspunkt, som pekte
ut over krigs-filosofien. Som jeg har nævnt i min
Tolstoi-bok, fremhæver Darwin, at «hos høit civiliserte folkeslag
avhænger fortsat fremgang blot i underordnet grad av det
naturlige utvalg. . . De virksommere aarsaker til fremskridt
synes at bestaa i en god opdragelse i ungdommen og en høi
moralsk maalestok, indskjærpet av de bedste og dygtigste
mennesker, uttrykt i nationens love, sedvaner og
overleveringer. . .

Og paa et andet sted gir han en fuldstændig klar besked
om, hvad han forstaar ved en «høi moralsk maalestok».
Eftersom mennesket gik gradvis fremad i aandskraft, . . .
eftersom dets sympatier, ved opdragelse og eksempel, blev
ømmere og mere utstrakt, utvidende sig til mennesker av alle
racer, til de aandssvake, de vanføre og andre unyttige
medlemmer av samfundet og tilslut til de lavere dyr, — paa denne
maate kom den moralske maalestok til at stige høiere og
høiere»2. Og flere moralister, som Lecky (tilføier Darwin),
har medgit, at maalestokken er steget siden de primitive tider.

Altsaa antog Darwin en utvikling fra en snævrere til en
mere omfattende samfund-moral. Dette stemmer ogsaa med,
at Darwin ansaa forældres ømhet overfor unger som
oprindelsen til alle sociale dyder.

Det stemmer fremdeles med, at han paa et andet sted sier,
at «de sociale instinkter . . . naturlig fører op mot den gyldne
regel: Som I vil, at menneskene skal giøre mot eder, saa
gjør og I mot dem».3

Det er altsaa klart, at Darwin i «Menneskets avstamning»
stod uhyre fjernt fra Nietzsches senere moral. Han tænkte
sig, at altruismen begynder som forældre-følelse, dernæst
utvider sig til almenaand og gjensidig velvilje inden stamme
og ståt og hos de mest civiliserte mennesker utvider sig til
almindelig menneskekjærlighet, ja endog til ømhet overfor
dyrene.

Her var Darwin øiensynlig inde paa det rette spor. Men,
optat som han var av troen paa det naturlige utvalg i
kampen for tilværelsen, laa det ikke nær for ham at utarbeide

1 The Descent of Man (New Edition, 1901), s. 220.

2 The Descent of Man, s. 191.

3 Sammesteds, s, 194.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:36 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1912/0397.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free