- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtyvende aargang. 1912 /
460

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ragnvald Moe: Den internationale fredsbevægelse og den italiensk-tyrkiske krig

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

460

Ragnvald Moe.

muligheter; og saa. kan forresten fredelige europæere græsse
side om side med likesaa fredelige maurere og negere. Dette
er i virkeligheten en gammel romantisk lære, og staar likesaa
fjernt fra muligheternes verden nu som før. Socialisterne
sier endvidere: stormagtspolitikken i Nordafrika er ikke
folkenes, ikke engang regjeringernes, men kapitalismens verk.
Bak den tyske og den franske regjering staar d’hrr.
Mannes-mann og konsorter, bak den italienske staar Banco di Roma;
fra dem kommer al denne uhygge: toget til Fez, Agadir, toget
til Tripolis. Der er sandhet heri, men det er en for stor
forenkling. Og de socialistiske fredsvenner har bare én
løsning av problemet: siden kapitalismen er roten til det onde,
saa maa den væk, forat freden kan komme, saa maa dens
samfund falde! Men dermed lænker de fredsproblemet
sammen med det sociale problem, og gjør derved de saakaldte
borgerlige fredsvenners stilling vanskelig. De har allerede
gjort den vanskelig! Og for at naa sit maal, maa socialismen
selv gaa magtpolitikkens vei; og tiere nyere fænomener som
fra Frankrike av breder sig utover verden i teori og praksis,
synes at tyde paa at fremtidens sociale magtpolitik ikke
blir bedre end den gamle internationale, og at den kanske
efterhaanden vil forrykke selve fredssakens problem, tlytte
det fra det mellemfolkelige til det sociale samfund.

Jeg gaar over til behandlingen av den anden klagesang
som fredsvenner og ikke-fredsvenner samstemmig har opløftet
i anledning av det italienske togt: klagen over at Italien og
magterne har brutt sine garantiforpligtelser likeoverfor det
Ottomanske Rike, og at dermed er der — som det heter i en
række artikler av Sir Thomas Barclay — «begaat et attentat
paa traktaternes hellighet, rettet et støt mot den bygning som
er blit opført i løpet av det sidste aarhundrede paa grundlag
av gjensidig tro og agtelse, den bygning (traktaterne altsaa)
som for nærværende danner Europas offentlige ret, — en ret
der ikke alene styrer staternes gjensidige forhold, men sikrer
stabiliteten inden deres og deres respektive borgeres
samkvem».

Parisertraktaten av 30te mars 1856, der som bekjendt
ordnet det orientalske spørsmaal efter den store konflikt som
hadde paagaat i de to foregaaende aar, indeholder tre artikler,
7—9, som angaar Tyrkiets stilling i sin almindelighet til de

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:36 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1912/0468.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free