- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtyvende aargang. 1912 /
463

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ragnvald Moe: Den internationale fredsbevægelse og den italiensk-tyrkiske krig

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Den internationale fredsbevægelse og den italiensk-tyrkiske krig. 463

Ser man nu endelig denne saa meget omtalte tyrkiske
integritet i historisk og politisk lys, forstaar man straks at
de to ledende magter, England og Frankrike, som fik
traktaten istand efter Krimkrigens slut, har villet reise den som
et bolverk mot deres store medbeiler i øst, det Russiske Rike.
For begge vestmagter var desuten det Ottomanske Rikes
integritet en politisk trossætning; for Frankrike var den en
gammel historisk tradition fra første halvdel av det 16de
aarhundrede av, for England et nyere diplomatisk vaaben.
Integri-tetsløftet hviler altsaa ikke, rummer ikke nogen retstanke,
men uttrykker alene ønsket om for øieblikket, eller indtil
videre, at bevare det territoriale status quo.

Vi maa altsaa frikjende magterne for beskyldningen for
at ha brutt garantitraktater. Troen paa de traktater som
hviler paa gjensidige forpligtelser og indeholder en
retstanke, har saaledes ikke ved de seneste begivenheter lidt
noget skaar.

Naar fredsvennerne lærer og fordrer respekt for
traktaterne, saa er det selvfølgelig i og for sig en sand og
nødvendig lære, men alt avhænger av traktaternes art og
vedkommende stats internationale sammensætning. Naar man derfor
gaar videre, saaledes som det hyppig er skedd i det sidste
aar, og forkynder som et almindelig princip: ærefrygt for
traktaternes hellighet, naar t. eks. et av fredsbevægelsens
officielle organer, Bernerbureauet, kræver religiøs agtelse for
traktaterne som det retsprincip hvorpaa staternes sikkerhet og
folkenes velvære hviler, — saa vil jeg tilslut bemerke:

Det vil antagelig fremgaa av mit foredrag at traktaterne
selv ikke altid er saa svært hellig. Dernæst vil jeg advare
fredsvennerne mot at opstille dogmet om traktaternes
hellighet; for det indebærer at freden blir gjort ensbetydende med
den evige bevarelse av de politiske forhold i Europa og
andetsteds som traktaterne bekræfter. Fredsvennerne maa
t. eks. ikke forfegte læren om Tyrkiets traktatomgjærdede
integritet, saa den tilslut staar som en bom for alle de
forpinte folkeslag som det store Ottomanske Rike endnu rummer.
Læren om traktaternes hellighet er en gjenganger fra den
gamle fyrstepolitiks tid. Al den uret, al den retsfornegtelse,
al den nationale undertrykkelse som raader i det
internationale liv, er oprindelig traktaternes verk. Denne traktatfred

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:36 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1912/0471.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free