- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtyvende aargang. 1912 /
504

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Halvdan Koht: Valgkampen i Amerika

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

504

Halvdan Koht: Valgkampen i Amerika.

visst. Men det er raad at gjøre sig op.en tanke om kræfterne
i striden, — om de forutsætninger den bygger paa, og de
spørsmaal den skal avgjøre. Og en kan da se, om der er
noget grundlag for en spaadom.

Det er et merkelig tilfælde, at baade demokratene og
republikanerne fødtes i oprør mot partistyret. Demokratene er
det ældste partiet; det har sit ophav helt tilbake i 1824, og
det fik sit navn av det stridsropet som det den gangen reiste:
«Skal folket raa’?» Det gjaldt om at slaa ned det vælde som
partistyret og parti-maskinen — de som kaldte sig for folkets
ombudsmænd — hadde vundet over folket. Det fandtes paa
den tiden bare et eneste parti i landet, og just fordi der ikke
var strid og partikløving, kunde de valgte førere —
kongresmænd og andre — saa meget tryggere styre og stelle med
landsens saker efter egen hug og — altfor ofte — til egen bate.
Men ute i de unge veststatene vokste det op et djervt og
kraftig folkeslag som ikke vilde taale slikt formynderskap, og
Andrew Jackson fra Tennessee, en av dernest pittoreske skikkelser
i amerikansk historie, en grovskaaren høvding, blev
merkes-mand for det nye demokratiske programmet. Det var det
amerikanske folket som erklærte sig selv suverænt i sit land.
Slikt var ophavet til det nye partiet, og det var indgangen til
en ny tid i amerikansk politik, — den store kamptid som
sprængte landet og tilslut førte til krig’ mellem statene.

Kravet paa folkestyre var i visse maater et konservativt
krav. For det gik ut paa at folket i hver ståt for sig skulde
raa’ sig selv saa langt som raad var. Det var suveræniteten
for hver særskilt ståt i unionen som skulde staa ved lag.
Men just i 20-aarene var det sterke samfundsmagter som
holdt paa og vilde trække statene sammen og styrke
unions-magten. Denne bevægelse kom ogsaa fra sørstatene — ikke
fra sydvesten, der Jackson hadde hjemme, men fra
nordvesten. Der avlet de kjøt og korn, som de solgte til de andre
statene, og der kom de paa at de skulde bruke unionsmagten
til at stænge for utenlandsk konkurranse; de vilde samle Amerika
økonomisk, og til det vilde de bruke verjetold. De fik hjælp
hos det nye industri-samfundet som samstundes vokste op i
nordøst-staterne; den amerikanske industrien vilde og gjerne
ha hele Amerika for sig selv. Men efter den demokratiske
lære hadde ikke unionen nogen ret til at bruke tolden paa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:36 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1912/0512.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free