Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jac. S. Worm-Müller: Ledende ideer i fransk historieskrivning i det 19de aarhundrede
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
228 Jac. S. Worm-Muller.
Voltaire, som er den betydeligste historiker av dem,
har vistnok anvendt historien som et vaaben for
oplysningsfilosofien mot religionen, men han søker ved analyse at finde
naturlige aarsaker. Hans bok om Ludvig den 14des tid
betegner et stort fremskridt, da han forbinder den politiske
historie med finans- og kulturhistorie. Hans «Essai
smies moeurs» er en universel historie, hvor han ikke alene tar
med de europæiske, men ogsaa de eksotiske folk og anvender
den sammenlignende metode.
Dette rationalistisk-analytiske syn, som er saa
karakteristisk for fransk aand, er egentlig grunddraget i fransk
historieskrivning; at det ikke blev umiddelbart bestemmende for den
nye historiske skole, skyldes revolutionen.
Revolutionens forsøk paa at avbryte den historiske
sammenhæng ved at låve en forfatning efter fornuftsprincipper
og folkenes reisning mot det napoleonske overherredømme
fremkaldte en reaktion. Man lik øie for nationalitetens
betydning, og mot fornuften betonet man traditionen.
Oplysningstidens historiske opfatning var kosmopolitisk.
Den nye retning blev national. Den ny vakte patriotisme
søkte næring ved studiet av fortiden, og som det bedste
uttryk for det folkelige, det nationale fandt man middelalderen.
Historieskrivningen blev da paavirket av to bevægelser,
en literær og en filosofisk, og disse bevægelser betonet to
ideer: folkenes og tidernes forskjelligartethet og den historiske
sammenhæng, utviklingen.
Den romantiske literatur, særlig Chateaubriands verker
og Walter Scotts romaner, aapnet i Frankrike historikernes
øine for det levende liv og førte dem hort fra analysen til at
gjenopvække fortiden i fortælling.
Den filosofiske skole saa i historien en idékamp og søkte
at forklare nutiden av fortiden. Den ydet med sin lære om
samfundet som historisk tilblit støtte baade for reaktion og
for fremskridt.
Bourbonernes arbeide paa at gjenreise l’ancien régime,
forsøkene paa at gjenskape den religiøse autoritet tok netop
sit utgangspunkt i historien.
Mot denne reaktion vendte historikerne sig til kamp.
De søkte i historien en forklaring paa revolutionstidens ideer,
som igjen brøt frem i politikken. Thiers, Thierry og Guizot
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>