- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtyvende aargang. 1912 /
561

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Einar Einarsen: Budgettet - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Budgettet.

561

gifter (prestepenger, klokkertold, veimestertold, skyssskaffertold,
sorenskrivertold, lensmandstold, skarprettertold eller
mester-mandspenger o. s. v.), som de gjerne selv hadde at indkræve
hos vedkommende skattepligtige, eller de fik ret til at beregne
sig og avkræve visse gebyrer eller sportler for de av dem
utførte forretninger. Paa den anden side blev tilstaaelse av
visse offentlige begunstigelser eller «privilegier» gjerne gjort
betinget av overtagelsen av visse offentlige byrder eller
varetagelse av visse offentlige formaal uten særskilt vederlag.

I nær forbindelse og sammenhæng med det forannævnte
fonds- og delegationssystem stod ogsaa en sterk
specialisering av skattevæsenet, hvad der igjen førte til, at ved
skatternes fordeling i overveiende grad nytte- eller
interesseprincippet lagdes til grund. Man paala ikke skatter saadan
rent i sin almindelighet til ståt eller kommune, men derimot
gjerne til visse bestemte formaal. Naar man skulde gaa i
gang med en eller anden offentlig foranstaltning, saa spurte
man derfor gjerne først og fremst, om hvem der hadde
interesse av eller vilde ha nytte av foranstaltningen. Derefter
fordelte man saa utgifterne ved samme i form av særbidrag eller
særskatter paa dem, som antoges at ha nytte eller interesse
av foranstaltningen. Man fik som følge herav et mylder av
særskatter og særavgifter, hver med sit specielle øiemed. Man
betalte ikke som nu saadan i sin graa almindelighet
«statsskat» eller «kommuneskat», men man betalte skat til de og
de specielle formaal, kirkeskat, skoleskat, fattigskat, veiskat,
lfrolægningsskat, lygteskat, vægterskat, brandskat o. s. v. Naar
folk betalte skat, saa visste de ogsaa hvad de betalte skat
til, og hvad de «fik for pengene». Saa meget betalte de til
presten og klokkeren og saa meget til sorenskriveren,
lensmanden og skarpretteren, saa meget til fattige og skoler og
saa meget til veier og gater, til belysning, renovation og
brandvæsen, alt var nøie specificert.

*



Det lar sig vanskelig benegte, at det foran omhandlede
fonds- og delegationssystem ialfald i visse henseender
medførte sine store fordele. Det medførte fasthet og stabilitet i
finansforvaltningen, likesom det ogsaa ledet til sparsomhet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:36 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1912/0569.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free