- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtyvende aargang. 1912 /
633

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aase Kristoffersen: Sangerinden

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Sangerinden.

633

Vi er som et hav i storm.

Sangerinden blir nogen dage i byen.

Hun som har sunget for konger og keisere, hun forstaar
ogsaa folket, som lever saa fattig paa sol.

Skjønt vi bare er jentunger rødmer vi, naar vi træffer
hende paa gaten. Og al vor prat er fuld av hende. —

Saa gaar tiden. Og der kommer mange "andre
sangerinder, som vi hører, men som ikke griper os slik, fordi de
ikke forstaar at vælge [sange, som taler til os i vort mørke
og vort lys.

Heller ikke eier de den store dragning i sin natur, som
lægger mennesker i krans om deres føtter.

Men tre aar efter. Da kommer den samme sangerinden
igjen.

I aviserne har vi læst om det paa forhaand og^venter
hende med spænding. Skjønt vi nu er ganske anderledes end
femtenaaringerne var. Og der er voksne ting, som fylder
vore længsler.

Vi møter op allerede første kveld, i parket med de voksne.

Men operapartierne er endda ikke for os.

Eftersom det lir paa kvelden, blir vi igjen som besat.
Det er de lyse, lyse melodier som gjør det, og regnbuefarverne
over molltonerne.

Vi er som et stormhav i sol.

Hun er vor sangerinde, med torier for alt det som bor
i os. Og vi favner hende i en bred favn av glæde.

Men dagen efter snakker vi voksent og behersket om
hende sammen med de andre voksne. Vil likesom ikke være
ved at vi igrunden sat paa barnebænken igjen igaar.

Da falder jeg paa den tanke, at jeg vil sende hende
blomster, som en liten anonym tak for al den skjønhet hun
har git mig.

Og jeg graver i smug hul paa sparebøssen min og kjøper
mange roser. Røde roser og gule. ^Lyse, skjære farver.

Om kvelden sitter jeg igjen i «Arbeiderforeningen» paa
første bænk. Da var ogsaa sparebøssen min tom.

Og da sangerinden trær frem, har hun barmen fuld av
mine roser. Og jeg synes hun streifer mig med et særskilt
smil.

Den kveld nød jeg ogsaa operapartierne.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:36 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1912/0641.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free