- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fireogtyvende aargang. 1913 /
47

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aino — træk fra finsk folkedigtning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Og litt længere nede fortsættes der
hendes graat, som aldrig stanset
og i alle elver blev der
og i hver en bjerkekrone
sat der tvende gyldne gjøker.
Aino træk fra finsk folkedigtning.
om jeg var forblevet ufødt
ikke skapt for sorg at lide
nu i disse triste dage,
disse glædesløse tider.
Moren spør hende igjen hvorfor hun er saa bedrøvet,
og Aino svarer da likefrem at det er ved tanken paa at skulle
bli en gammel mands brud. Saa tilsidst en dag pynter hun
sig med det bedste hun har, og gaar fra sit hjem. Trist og
tung tilsinds vandrer hun avsted gjennem skogene, indtil hun
en morgen staar paa en taaket odde ute i havbrynet. Hun
ser herute tre unge piker bade, seiv vil hun være den fjerde,
klær av sig, og gaar ut i sjøen til dem; men disse tre er ikke
unge piker, men havets aander, som lokker den unge Aino i
døden. Her slutter saa Ainos tragiske skjæbne, men der er
endnu i sangen føiet til et par episoder. Den første av disse
behandler spørsmaalet om hvordan der skal bringes bud til
hendes hjem. Flere av dyrene foreslaaes, og tilslut blir det
haren som bringer ulykkesbudskapet til Ainos hjem, hvor
det vækker stor sorg.
Den anden episode behandler morens sorg den er
skildret i litt bizarre former, slik som den finske folkedigt
ning ofte har dem litt uforholdsmæssige, men der hvor
den nåar høiest, med en egen fin ynde og duft av våar og
friskhet, som solskin der spiller over lysegrønne bjerketrær.
Moren graat saa taarer strømmet
fløt i bækken ned til våndet
Fosser tre med sang og brusen ;
Og i alle fossens skumsprøit
raget frem der tvende klipper,
og paa hver en klippes runding
laa en haug saa grøn og vakker.
Hver av disse vakre hauger
har tre lysegrønne bjerker,
ja, til elver tre da vokset
fløt, saa til en elv de vokset;
47

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:27:10 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1913/0055.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free