- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fireogtyvende aargang. 1913 /
80

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anathon Aall: Verdensanskuelse - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Anathon Aall.
Endnu har ikke den hjerne staat frem som kunde gi
verdensgaaterne en slik løsning at vi har lært at kjende dem.
Imidlertid gaar naturen sin gang. Og imidlertid gjør men
neskene sig sine tanker. Tørsten efter kundskap lar sig al
drig slukke. Vitebegjæret lar sig ikke kue. Dette vitebegjær
har alt gjort sit verk i slegtens historie. Vi kalder verket
for videnskap. Slegten er stolt av dette sit produkt. Det
er likesom den æresskilling den betaler, fordi den i kampen
for tilværelsen blev utrustet med aand.
Men æresskillingen er fattig, synes mange. Man har lagt
videnskapen tillast, at den ikke har svar paa de spørsmaal
som vi har regnet op. Og endnu tlere anker er ført i mar
ken. Man har henvist til hvor litet videnskapen vet at gjøre
rede for slikt noget som : Hvad mennesket i sin grund er for
et væsen, hvad som er dets skjæbne, maalet for utviklin
gen o. s. v.
Under trykket av disse uklarheter er det mismodige ord
blit uttalt om erkjendelsens fiasko, videnskapens bankerot.
Det er værd at lægge merke til de hold det ord særlig
gjøres gjældende fra. Arbeidet for videnskap har endel
dyrkere, mange understøttere og nogen motstandere. Der
er mennesker som er eller tror sig skubbet tilside i livet, og
som ikke har meget tilovers for det arbeide som ellers blir
mest ænset. Der er sinkere som sitter og ruger over noget
rustent tankeskrap, altid ræd for at det skal komme nogen
og kaste det hele paa røisen. Saadanne mennesker pleier
like ordet om videnskapens fallit. Det gir som en slags trøst
for onde skuffelser, balsam for samvittigheten. Men de er
ikke alene om at komme med det. Det gjentages ogsaa av
somme som virkelig er talsmænd for aandens sak. Er det
retfærdig ?
Dersom en mand er god for 10 000 kr. og nogen rykker
ham paa livet med en fordring paa 100000 kr. . . saa . .
hvad saa?
Ja saa maa han overgi sit bo til konkurs. Han gaar
fallit, svares det. Er det saa?
Det er ikke sagt. Kanske han greiet summen, hvis han
Er nu det rigtig ’?
80

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:27:10 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1913/0088.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free