- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fireogtyvende aargang. 1913 /
88

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anathon Aall: Verdensanskuelse - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Anathon Aall.
Anathon Aall: Verdensanskuelse.
Spild ingen energi, søk at verne om, at fremme og utvikle
energi, hvor du kan. Det er livets maal og tilværelsens
mening!
Personlig er denne tænkning mig ikke fremmed. Magt
er pligt. Til at gi en hel verdensanskuelse synes formlen
rigtignok vel trang. Men som et tidsfænomen fortjener
denne bevægelse, reist av en filosoferende kemiker, at lægges
merke til.
Skulde jeg seiv samle de motiver som fører i retning av
et religiøst verdenssyn, i et slutningsbillede, saa vilde det faa
omtrent følgende form.
Verden er ikke et virvar av allehaande stoffer, den er
et hele, bygget op paa bestemte emner, dens historie er
skruet ind i faste rammer, naturlovene. Som dens væsen
ikke er at holde for noget tilfældig, saaledes vil dens skjæbne
ikke være en likegyldig sak.
Der maa være maal og mening med det hele.
Dersom utviklingen brukes som maalestok, saa blir den
høieste type menneskepersonligheten; det væsen som kan
opfatte tilværelsen og virksomt gripe ind i den, eieren av
aandens evner.
Den allerhøiestc værdi maa da søkes i dette aan
dens rike.
Åandsindividerne, menneskepersonligheterne kan utvikle
sig etisk i ulike retning. Mot lyset. Eller mot mørket. Om
livsførelsen blev saa eller saa, det maa paa en eller anden
maate gi det største ansvar, som tanken kan tænke ut.
Individets skjæbne overskuer vi bare kort. Vi kan
mene forskjellig om hvad som skal times det. Vite det gjør
vi ikke. Men én ting kan det ikke tviles om: Det gode
var aldrig faafængt. Det som har værdi kan ikke gaa til
grunde.
Hvad grund har vi til at tro saadant? Den grund, at det
passer ind i verdenslogikken, og gir styrke og trøst for livs
gjerningen. Den grund at alene en saadan tro gir tilværel
sen nogen mening og gir personligheten en fast etisk holdning.
Det er, synes det mig, grund nok for mennesket til at
gi den tro rum.
88

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:27:10 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1913/0096.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free