- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fireogtyvende aargang. 1913 /
309

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sten Konow: Det indiske drama og den nyere forskning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Det indiske drama og den nyere forskning
og hvor prester optraadte utklædt som frosker. Slike froske
danser kjender vi fra Australien og Mexiko, og deres hen
sigt er at virke som et slags trylleri for at skaffe regn. Vi
vet jo hvordan en primitiv opfatning paa saa mange maater
prøver at hjælpe de livgivende kræfter i naturen. Man slaar
paa tromme for at vise regnguden hvordan han skal tordne,
og man skaffer frem slike ting som har med fugtighet og
væte at gjøre for at hjælpe ham til at regne.
Mere end formodninger blir antageisen om et urgammelt
indisk mysteriedrama rigtignok ikke. Sangen om froskene
brukes nu tildags som et tryllemiddel for at fremkalde regn,
men den opføres ikke som en froskedans. En del brahma
ner gaar hen til en sjø eller dam eller elv og föredrar san
gen paa den i Indien almindelige syngende maate, det er
det hele. Og nåar vi skal bedømme de gamle dialoghymner,
maa vi desuten huske paa at den vanskelighet vi har ved at
forståa dem og som har gjort at vi har søkt efter alskens
forklaringer, den forelaa ikke for samtiden. Da disse sange
blev til, var emnerne de behandlet vel kjendt, og den sprin
gende fremstilling foraarsaket ingen uklarhet, for alle visste
jo hvad det gjaldt. Vi har jo i vore egne oldkvad noget
lignende, og likesaa litt som der hos os foreligger fyldest
gjørende grund til at anta at eddasangene har været opført
som smaa dramaer, likesaalitt er der nogen nødvendighet
for en slik antagelse for Indiens vedkommende. Rigtignok
gjør paralellen med vore danseviser, at vi føler os fristet til
at formode at inderne ogsaa kan ha kjendt noget av samme
art. Men nogen sikkerhet har vi ikke.
Derimot er der, som man alt længe har visst, mange
ting i det gammelindiske ritual som har en utpræget drama
tisk karakter. Der indføres personer som slaas om et skind,
folk som kjøpslaar om ting som er nødvendige for offeret,
o. s. v. Efter de gamle beskrivelser maa det ha været ret
livlige smaa dramatiske scener som blev opført.
Alt tidlig hører vi ogsaa om forestillinger som minder
endnu sterkere om vore dramaer. Navnlig er det en række
skikke som knytter sig til guden Krishnas kultus, som her
kommer i betragtning.
Den gamle grammatiker Patandsjali, som levet i midten
av det andet aarhundred før Kristus, drøfter bruken av nutid
309

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:27:10 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1913/0317.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free