- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fireogtyvende aargang. 1913 /
426

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. Collin: Fred og frihet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Chr. Collin.
villighet for vort forsvar. Jeg mener endog, at reisningen av
vort forsvar er det fredsmonument, vi nu straks maa gaa
igang med at bygge til ære for freds- og frihetsverket i 1814.
Det er det eneste monument, som vil gjengi os agtelsen for
os seiv og rage saavidt høit op, at det sees med respekt over
hele verden.
Ingen utstilling i 1914 vil kunne undgaa at blotstille vor
mangel paa offervillighet og en utilgivelig mangel paa om
syn, hvis vi ikke sammen med jordbrukets, fiskeriets, skog
driftens, industriens, kunstens og videnskapens verker ogsaa
utstiller en ny slegt av mennesker, som ikke er bange for
de største anstrengelser, hvor det gjælder at grundlægge en
ny fredstid. At der skulde være noget overdrevent i at unge
nordmænd gjør et helt aars soldatertjeneste, nåar unge tyskere
gjør to aars, unge franskmænd fra nu av tre og russere tre
og et kvart aars tjeneste, det er jo en fuldstændig meningslös
tale. Russerne er da ikke forholdsvis rikere end vi. Heller
ikke grækerne og serberne, som har hat omtrent to aars
militærøvelser, eller det bulgarske bondefolk, som har hat
tre aar eller mere.
Meningslöst er det ogsaa at paastaa, at et folk, der paa
mange maater er saa ødselt som det norske (intet folk er vel
saa flotte eller hyppige festmiddagsspisere som vi, for blot at
nævne et enkelt litet træk), ikke skulde kunne utrede i aarlig
merutgift indtil en tiende av sin indtægt, nåar det gjælder at
opretholde vor selvagtelse som nation og trygge vor fred og
frihet.
Men fredssaken, vil man sige, vil ikke den med det
allerførste kunne sikre vor arbeidsfred? Er vi ikke utdelere
av Alfred Nobels store fredspris?
Ja, det er netop det fatale. Vi utdeler næsten hvert aar
en høisindet fremmed mands penger for at bevæge alle jordens
folk til at holde fred. Men vi vil spare vore egne penger og
anstrengelser. Vi, som har nydt den ære at utvælges til at
bære fredsbevægelsens agitations-fond, vi er det folk, som
ofrer mindst for at verge vor landefred. Vi vil slippe billigst
mulig fra det, mens alle andre maa punge ut!
Saken er jo tydeligvis den, at det vil være umulig for
Xorge at vinde respekt som forkjæmper for fredssaken, hvis
vi fortsætter med at gjøre vort land til et mere og mere
426

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:27:10 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1913/0434.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free