- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fireogtyvende aargang. 1913 /
534

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Stang: Lovbøker — leilighetslove — lovrevision

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Fredrik Stang.
er blit begravet i departementers eller parlamenters papir
laviner. I Norge satte man efter 1814 et slikt arbeide igang
det siet sine folk ut, og forslaget naadde ikke engang frem
til stortinget. Ogsaa i Sverige har man i begyndeisen av
forrige aarhundrede sat et kodifikationsarbeide av stort om
fang igang. Et interessant og vistnok meget dygtig forslag
blev resultatet men det blev aldrig mere end forslag.
Spørsmaalet om privatretten bør kodificeres, er i sin
dypeste grund et spørsmaal om lovgivningens opgave.
Den stadige, jevne utvikling av privatretten besørger rets
følelsen, og dens organer er parterne i de tvistigheter, som
opstaar, advokaterne og dommerne, samt —og ikke mindst
retsvidenskapen. Den utvikling, retsfølelsens vekst og dens
omskiftninger besørger, kan imidlertid ikke omfatte alt. Der
er arter av retsregler, som overhodet ikke kan bli til paa det
vis eller i hvert fald vanskelig kan det, f. eks. forældelsesregler.
Og der er andre feiter, hvor lovgivningen maa gripe ind, fordi
retsopfatningen i de forskjellige kredser er forskjellig. Retten
skapes i vore dage for en stor del gjennem interessekampe
grossister og detaljister, arbeidere og arbeidsgivere, forsik
ringstager og forsikringsselskap forhandler med hinanden, og
hver søker at forme reglerne efter sin interesse. Opstaar
der en tvist mellem dem, ordner de den ofte i mindelighet,
og derav kan efterhaanden en retsregel utgaa, eller de procederer
og tilveiebringer derved et præjudikat. Men ofte maa lovgivningen
for at vareta samfundets interesser gripe ind i kampen, og dens
maal vil da i regelen være at hjælpe den svakeste part. Derfor
har lovgivningen i nutiden saa ofte en social farve.
Men er det da ikke naturlig, nåar slike opgaver melder
sig for lovgiveren, at han tar dem enkeltvis, eftersom de
kræver løsning og er modne til løsning? Maa lovgivningen
gripe ind for at beskytte leilænding mot grundeier, husmand
mot bonde, fabrikarbeider mot arbeidsherre, er der da mening
i, at den tar alle disse opgaver underet og løser dem samti
dig? Er det ikke bedre, at den tar dem enkeltvis og løser
dem stykkevis? Og seiv om den tok dem alle underet, hvor
for skulde man da samtidig gi regler om veksler og sjøfart
og sæterbruk eller om uegte barn eller skilsmisse? Det er
klart, at man vilde lamme sin handlekraft og sit initiativ,
hvis man tok saken paa den maate. Naturligvis man kan
534

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:27:10 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1913/0542.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free