- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fireogtyvende aargang. 1913 /
581

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Reidar Mjøen: Opera og konsertsal

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Opera og konsertsal.
til at motvirke mellemmandsvæsenet samt överproduktionen
av konserter. Det er ikke sandsynlig det vil føre til noget.
Överproduktion? Som om en kunstners utbytte av en op
træden udelukkende bestod i billetsalget. Man støter jo nem
lig her paa momenter av ikkemerkantil art. Musikere vil
høres. Og saa taler da sandsynligheten for, at man i Berlin
som andetsteds smukt faar la dem vedbli at sysle fredelig
med sine kjære smaa hyggelige fribilletkonserter for venner
og paarørende, hvis bifaldsytringer man desværre endnu ikke
har opfundet noget middel til paa stedet at stemple som ugyldig
av inhabilitetsgrunde.
I klaverfaget bragte sidstleden sæsong en udmerket og lo
vende debut i pianistinden frøken Johanne-Margrethe Sømme.
Den unge dame er først og fremst meget musikalsk, og
hvad mere er hun eier i sin musikfølelse den fine og sikre
kultur, som altid vil være gtildnøklen til klaverkunstens inder
ste skatkammer. Det sidste kan ikke übetinget sies om sæ
songens anden klaverdebutant hr. Waldemar Al me, som dog
er en kraftig skaaren pianisttype. Den pianist av yngste kuld,
som kanske staar bedst rustet for en betydelig kunstnerisk fremtid,
er dog übetinget hr. Nils Larsen. Her skulde man vel endelig,
hvis alt gaar godt, gjøre regning paa en klaverkunstner av
noget større dimensioner end de blot og bart «hjemlige». Andre
nye navne i pianofaget er Frantz Kiær, Anders Rachlew,
Sverre Jordan m. fl. Kiær tilhører aabenbart de kunstnere,
hvis værste fare og fiende er konsertskrækken. Podiet staar
for dem som et skafot. Det pleier ikke være en daarlig
type av musikere, og nåar Kiær faar overvundet ulempen,
vil han vinde terræng, han er en fin kunstner. Kjendte
og anerkjendte navne blandt sæsongens norske konsertgivere
er Berit Cleve, Mary B a ratt, Judith Heber o. a. Den
første er en klaverbegavelse av største slag, men hun har
ikke holdt de løfter, som hendes opsigtsvækkende debut gav
i sin tid. Som topfigurer i norsk klaverkunst (under Dagmar
Walle Hansens utlændighet, og siden Rolf Brandt-Rantzau
siet ikke vil optræ mere i konsertsalen) staar Fridtjof Grön
dahl og Karl Nissen med sine i norsk musiktradition saä
dekorative familienavne. Den indsats disse yder i byens
musikliv, maa vurderes høit. Deres aarlige konserter og duo
konserter er en pryd for det. Med den sterke spredning av
581

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:27:10 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1913/0589.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free