- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fireogtyvende aargang. 1913 /
595

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. Collin: Ibsens «Peer Gynt»

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ibsens «Peer Gynt».
skuespillet om Peer Gynt mange merker seiv i sin ende
lige støpning. Jeg anser det høist sandsynlig, om ikke sikkert,
at idé-associationen mellem Asbjørnsens sagnfigur, rensdyr
skytten og skrønemakeren, og det norske folk som det der
brautet og brisket sig med forfædrenes bedrifter, men seiv holdt
sig forsigtig unda (i den anden slesvigske krig), det norske
bondefolk som opalet med eventyr og sagn og levende et
daadløst drømmeliv, dette var efter al sandsynlighet et motiv,
Ibsen gik og bar paa i aarevis. At frem stille en art norsk
Adam Homo, i bondedragt, en art motstykke til Bjørnsons
Arne og Torbjørn Granlien, det var, kanhænde, en plan,
Ibsen medbragte fra Norge, og som begyndte at modnes
under den lange, vaandefulde ventetid, mens digtet om Brand
laa i Hegels hylder.
Men den barske satire, hvorav der er nok av levninger
i «Peer Gynt», maa ha undergaat en forvandling efter
vaaren og sommeren 1866, den første store lykke-tid, Henrik
Ibsen nogensinde hadde oplevet. Digtet om Peer Gynt,
Ibsens største, er solmodnet og solbrændt som intet andet av
hans veiker. Det rødmer gyldent av sydens sommer, av dig
terlivets sommer. En barsk og vinterlig plan fra norden,
en straffende og hevnende tanke, er i digtet om Peer Gynt,
tat tilfange av sydens sommer og digtningens drømmesyn,
og den store straffepræken er blit forvandlet til en över
given lek, en fantasiens fest, hvor vi i selve de nordiske
eventyrfigurei , som Dovregubben og hans følge, synes at se
noget av det uttryk av livsfryd, det «bakkantiske», det «over
jordisk svælgende», som Ibsen hadde fundet hos faunerne i
Vatikanet og Villa Borghese, og som han mente at finde i
hele den antike kunst. 1
Der er et bevis, et eneste, for at der virkelig i den nævnte
tid foregik et omslag i Ibsens stemning overfor det norske
folk, i dets undladelsessynd overfor Danmark. Der er nem
lig en eneste skikkelse i «Peer Gynt», som vi kjender i tidli
gere formning, poltronen, den gut, som hug av sig tommel
fingeren for at slippe for krigstjeneste ; han hvis likfærd vi
sammen med Peer Gynt bivaaner i digtets sidste akt. Hvad har
egentlig denne person at bestille i «Peer Gynt» ? Hvortil denne
Brev til Bjørnson, 28. jan. 1865.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:27:10 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1913/0603.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free